Hva kan vi lære fra stormen Hans om TEK17 og flomutredninger i Norge?

Abstract

Flom påfører kommuner store skader og kostnader hvert år, og norske kommuner har et ansvar for å sikre befolkningen mot flom, men er ikke lovpålagt til å sikre eksisterendebebyggelse mot flom. Sommeren 2023 rammet stormen Hans Østlandet, og flommen som oppstod førte til store oversvømmelser og skader. Østlandet er preget av store vassdrag, og har opplevd store flommer som har rammet hardt tidligere, men dagens lovforskrifter skaper utfordringer for eksisterende bebyggelse og kommuner som ønsker økonomisk vekst.

Hensikten med studiet er å se nærmere på flomhendelsene under stormen Hans, hva vi kan lære av dem, hvor bebyggelse står i konflikt med flomsoner og hvordan TEK17 fungerer i praksis.

I en systematisk GIS-analyse har jeg klassifisert alle bygg i studieområdet, og lokalisert bebyggelse som står i konflikt med flomsoner, og gjennomført en dokumentanalyse med casestudie for tre fokusområder for å se nærmere på hvordan TEK17 blir praktisert, og hva som gjør at sårbare bygg står i en flomsone.

Fra GIS-analysen er det 10 423 bygg som står i konflikt med en kartlagt faresone for flom i studieområdet, og det utgjør 0,5% av all bebyggelse. 2 628 eneboliger står i en faresone for flom, med en sannsynlighet på 0,5% hvert år for å bli rammet av en 200-årsflom. I dokumentanalysen viser det seg at kommunene bruker lang tid på å sikre eksisterende bebyggelse mot flom, og økonomi og politiske prioriteringer er de største grunnene for at sikringstiltak mot flom tar tid.

Statlig finansiering til sikring mot flom og god fagkunnskap i kommunene er avgjørende for sikre befolkningen mot flom. Kartlegging av flomfaren er viktig for å lokalisere bebyggelse som er utsatt for flom, og minimere risikoen for flomskader, ved at kommunene får større handlingsrom til å prioritere og sikre nødvendig areal og bebyggelse. Flomsikring i forkant av en flom nytter, som regel koster det mer å bygge opp og ta kostnadene etter en flomhendelse.