Kommunikasjon i matematikkundervisning med integrert fysisk aktivitet

Abstract

Denne masteravhandlingen «kommunikasjon i matematikk med integrert fysisk aktivitet» har som formål å undersøke hva som kjennetegner kommunikasjonen i en matematikkundervisning i en 7.klasse. Tidligere forskning innenfor tematikken fysisk aktiv læring uttrykker at elever i dag ikke oppnår det anbefalte behovet for fysisk aktivitet. Jeg valgte å se nærmere på kommunikasjonen i en matematikkundervisning som krever fysisk aktivitet, da det skiller seg fra den mer tradisjonelle undervisningsmetoden assosiert med matematikkfaget. Innenfor kommunikasjon i matematikk viser tidligere forskning til viktigheten av en åpen og utforskende samtale. Det er derimot et forskningshull når det kommer til kommunikasjon med integrert fysisk aktivitet i matematikkfaget. Kommunikasjonen som utspilles i en slik undervisning kan fortelle noe om hva elevene lærer, hvordan de samhandler, deres begrepsforståelse og hva de eventuelt finner utfordrende. Problemstillingen for studien er definert slik: Hva kjennetegner kommunikasjon i en fysisk aktiv matematikkundervisning på 7.trinn? For å undersøke dette har jeg tatt i bruk en kvalitativ metode. Datamaterialet er hentet fra en 7.klasse. Elevene i klassen gjennomførte et undervisningsopplegg hvor det ble gjort observasjoner samt lydopptak. I undervisningen ble elevene inndelt i grupper hvor de skulle samarbeide om å løse oppgaver. For å besvare oppgavene måtte elevene bruke ulike kroppsdeler som redskap for måling. Videre ble lydopptakene av denne undervisningen transkribert, noe som dannet grunnlaget for analyse. Som analyseverktøy ble to ferdigstilte rammeverk tatt i bruk. Dette gjorde det mulig å kategorisere enkelt utsagn og samtalesekvenser som oppstod i transkripsjonene. Det ble tatt i bruk en samtaleanalyse som analysemetode. Funnene viser til at elevene kommuniserer i form av å støtte, si seg enig i, og bygge videre på hverandres tanker og ideer. Med dette menes det at det var begrenset hvor mange ganger elevene argumenterte og stilte seg kritiske til hverandres utsagn eller resonnement. Samtalene var på bakgrunn av dette i liten grad utforskende