Det setter et avtrykk som andre fag ikke kan gjøre: en studie av læreres oppfatninger av folkehelse og livsmestring i musikkundervisning

Abstract

Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring er et relativt nytt tema i skolen, som ble innført i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2019). Målet med det tverrfaglige temaet er å integrere kunnskap og ferdigheter knyttet til både fysisk og psykisk helse i undervisningen. På grunn av den relativt korte tiden siden implementeringen av LK20, finnes det begrenset kunnskap om hvordan temaet blir jobbet med i skolen, og i musikkfaget. Hensikten med denne studien er å få innblikk i hvordan dette temaet blir forstått av musikklærere og jobbet med i musikkfaget. Jeg har derfor hatt følgende problemstilling for studien: Hvordan forholder tre musikklærere seg til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, og hva kan dette fortelle oss om temaets muligheter og utfordringer i musikkfaget? For å få svar på dette spørsmålet har jeg hatt et fokusgruppeintervju med tre musikklærere på mellomtrinnet. Studien er plassert i en hermeneutisk vitenskapstradisjon og forskningsprosessen har vært abduktiv der noe teori relatert til temaet var utgangspunkt for intervjuet, mens annen teori ble lagt til etter hvert som jeg så hvilke temaer informantene tok opp. Dermed har teorigrunnlaget i oppgaven vært eklektisk. Det teoretiske rammeverket bygger hovedsakelig på Banduras begrep self-efficacy og hans tenkning om endring i skole og samfunn, selvbestemmelsesteorien av Ryan og Deci, elementer fra Vygotskijs og Bruners sosiale læringsteori, så vel som Lave og Wengers teori om community of practice, og teori om ledelse fra Lillejord. Fra det musikkpedagogiske feltet har jeg brukt Kennys begrep om community of musical practices, den musikalske erfaringens egenverdi av Varkøy, og Christophersens refleksjoner om samfunnsendringenes implikasjoner for musikkopplæring. Intervjuet har blitt analysert tematisk og viser at musikklærerne anser innføringen av folkehelse og livsmestring som et positivt tiltak og opplever at musikkfaget har særlig mye å bidra med innen dette temaet. Musikkundervisningen blir fremhevet som en arena hvor elevene kan få utfolde sitt engasjement og sine initiativ, hvilket ofte resulterer i mestringsopplevelser. Studien belyser informantenes oppfattelse av musikkfagets egenart, og fokuserer særlig på verdien som ligger i potensialet for fellesskap i musikkundervisningen. Samtidig opplever musikklærne at de fortsatt ikke er kommet så langt i implementeringen av folkehelse og livsmestring, og trekker frem skoleledelsen og kollegialt samarbeid som viktige faktorer i denne sammenheng. Videre poengteres det at temaet er viktig i møte med endringene lærerne observerer blant barn og unge som handler om deres fysiske og psykiske helse. De bemerker også endringer i foreldregruppen som påvirker skole-hjem samarbeidet. Disse utfordringene blir diskutert i lys av teori og tidligere forskning. Funnene fra studien viser hvilket potensial musikkfaget har for å bidra til folkehelse og livsmestring. De adresserte endringene i elevmassen og foreldregruppen viser at folkehelse og livsmestring har kommet inn på et tidspunkt der det ser ut til å være behov for å jobbe med dette i skolen