Øyestikket: En studie av rettssaken mellom Gerhard Armauer Hansen og Kari Nielsdatter Spidsøen

Abstract

Den medisinske etikkens historie strekker seg langt tilbake i tid. Historien om Gerhard Armauer Hansen og Kari Nielsdatter Spidsøen har bidratt til vise frem viktige aspekter ved medisinsk etikk og pasientbehandling. På midten av 1800-tallet var lepra en av de mest fryktede sykdommene i Norge. Den unge og lovende legen Armauer Hansen arbeidet ved Pleiestiftelsen No. 1 i Bergen, et hospital som tok seg av mennesker med den stigmatiserte sykdommen. Armauer Hansen arbeidet hardt med å finne årsaken til hva som skyldes leprasykdommen, en sykdom som skapte stor lidelse blant de syke. Ikke nok med det, men de syke ble også isolert fra resten av samfunnet. Den hardtarbeidende legen gjennomførte en omfattende forskning, mye basert på det nydannede lepraregisteret. Til slutt oppdaget han bakterien som forårsaket den grusomme leprasykdommen, Mycobakterium leprae. Oppdagelsen av bakterien var et stort gjennombrudd for den medisinske vitenskapen. Denne oppdagelsen gav ikke bare svar på hva som forårsaket lepra, men det bidro også til oppdagelser av andre bakterier som forårsaket andre forferdelige sykdommer. Armauer Hansens oppdagelse var ikke bare et stort gjennombrudd for vitenskapen, men det var også starten på et kontroversielt eksperiment. Armauer Hansen valgte å utføre et eksperiment på Kari Nielsdatter Spidsøen, en kvinne med lepra som hadde bodd på Pleiestiftelsen No. 1 i 17 år. Uten å innhente hennes samtykke, valgte han å stikke en leprainfisert sprøyte inn på øyet hennes.Eksperimentet på Spidsøen ble utført uten hensyn til hennes velvære. Armauer Hansen tok hverken hensyn til hennes autonomi eller rettigheter som individ. I tillegg til dette, unnlot han også å undersøke hennes fullstendige helsetilstand. Dette er bare et av mange eksempler på forskningens og dets skjulte sider, som viser at individets rettigheter falt bort på grunn av jakten på vitenskapelig kunnskap. Hendelsen mellom Armauer Hansen og Spidsøen førte til en rettssak, en rettssak som fikk både positive og negative konsekvenser. På 1800-tallet var det få lover som regulerte den etiske siden av virksomheten. Likevel ble Armauer Hansen tiltalt for å brudd på medisinsk etikk og pasientbehandling. Rettssaken understreket også viktigheten av å beskytte pasienters rettigheter og autonomi i all medisinsk praksis. Rettssaken førte til at Armauer Hansen mistet sin stilling som lege ved Pleiestiftelsen No 1. Han fikk derimot fortsette som Overlege for den spedalske sykdom. Dette viser at store vitenskapsmenn og andre viktige mennesker også kan bli dømt for sine feil. Denne historien om et etisk feiltrinn er ikke bare en påminnelse om fortiden, men også en lærdom for fremtiden. Denne hendelsen er bare én av mange som bidro til at etiske retningslinjer skulle bedres, noe som videre førte til dannelsen av loven om pasient- og brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven, 2001). Lege-pasient forholdet spiller en i dag en stor rolle, da ansvar og rettferdighet ovenfor pasientene er viktig. Som ved alle historiske hendelser, bidro også denne til lærdom, en lærdom som har skapt en fremtid hvor medisinsk vitenskap og omsorg for pasienter og pårørende går hånd i hånd.