Rasismens komplekse natur: Læreres håndtering av utfordringer knyttet til rasisme i skolen

Abstract

Denne studien undersøker hvordan et utvalg lærere forholder seg til utfordringer knyttet til rasisme. Det er benyttet en kvalitativ metode i studien, og det empiriske datamaterialet er hentet inn gjennom intervju med seks lærere, fra Bergen og omegn. Analysen er delt opp i fem hovedtema, som representerer forhold som de utvalgte lærerne trakk frem som spesielt utfordrende. Hovedtemaene tar for seg hvordan lærerne underviser om rasisme, hvorvidt de tilpasser undervisningen på grunn av økende bevissthet omkring rasisme blant elevene, elevers anklager av lærere for rasisme, lærernes og elevenes holdninger til bruk av ordet «neger» og elevenes språkbruk i det sosiale samspillet. I intervjuene reflekterer lærerne over problemstillinger knyttet til disse temaene, og deler konkrete opplevelser og erfaringer de har, som er relevante sett opp mot problemstillingen. For å analysere svarene blir det benyttet relevante begreper og teorier som presenteres i teorikapittelet. Funnene i studien viser at temaet rasisme oftest blir undervist om som noe historisk, og at lærerne i ulik grad tilpasser sin undervisning på grunn av frykten for den økende bevisstheten/oppmerksomheten omkring rasisme blant elevene. I intervjumaterialet kommer det frem at noen av lærerne har blitt anklaget for å være rasist, og andre ikke, og svarene viser store variasjoner i hvorvidt ordet «neger» kan brukes i undervisning eller ikke. Det empiriske materialet viser at elevene bruker «skjellsord» (men, som vi skal se nedenfor, på ulike måter som ikke alltid er ment for å såre) mot hverandre i skolehverdagen, og at lærerne i ulik grad reagerer på utsagnene. Der noen av dem reagerer på alt de synes man ikke skal si, ser andre an sin relasjon til eleven og elevenes relasjon til hverandre, før de bestemmer om de skal reagere eller ikke. Funnene indikerer videre at lærerne til tider står overfor utfordrende prioriteringer med hensyn til tidsbruk, da yrket også innebærer krav til hva elevene skal oppnå av kunnskap. Som en konsekvens av dette kan lærerne oppleve begrensende muligheter til å reflektere i samråd med elevene, etter utfordrende situasjoner. Funnene tyder på at mange av situasjonene lærerne står ovenfor er sosialt komplekse, og at det ofte er mange aktører, relasjoner og hensyn involvert. Dette fører til at hver enkelt situasjon nødvendigvis trenger individuell vurdering, og lærerne må derfor bruke sitt profesjonelle skjønn for å finne den beste løsningen på disse situasjonene