Hvordan skal vi undervise om Holocaust? En kritisk analyse av digitale undervisningsopplegg

Abstract

I denne masteroppgaven studerer jeg hvordan vi skal undervise om Holocaust. Jeg har gjort en gjennomgang av didaktisk teori rundt hva som er formålet med Holocaustundervisningen, hvor jeg fant uenigheter i den didaktiske teoridebatten. Læreplanen erklærer at Holocaust som historisk hendelse kan danne grunnlag for nåtidige perspektiv – for å kunne forebygge ekstreme holdninger og handlinger. Demokrati og medborgerskap har en fremtredende rolle i læreplanen, og blir viktig for denne oppgaven. Skal Holocaust undervises som en historisk hendelse, eller skal Holocaust undervises med mål om å danne demokratiske medborgere? Debatten om Holocaustundervisningen er også del av en større debatt om historiefagets rolle og plass i skolen. I lys av den didaktiske teorien og læreplanen som har blitt presentert i oppgaven, har jeg gjort en analyse av et utvalg digitale undervisningsopplegg. De kan gi et innblikk i hvordan folkemordet blir undervist i den norske skole. Den didaktiske teorien jeg har funnet peker på store uenigheter rundt hvordan vi skal undervise om Holocaust. På den ene siden er det de didaktikerne som hevder at det må undervises for å kunne forebygge fremtidige hendelser – ved å danne antirasister og demokratiske medborgere. På den andre siden er det de didaktikerne som argumenterer for at Holocaust må undervises som en historisk hendelse, uten å koble fortid til nåtid. Mellom de ytterpunktene av perspektiv har også konseptet historisk empati dukket frem, som ble viktig i analysen av de digitale undervisningsressursene. De digitale undervisningsoppleggene viser betydelige forskjeller i hvordan vi skal undervise om Holocaust. Noen av dem er uten historisk empiri, og handler mest om det affektive og emosjonelle hos elevene. Andre inkluderer de tre dimensjonene for historisk empati, noe jeg konkluderer med at er en mer hensiktsmessig måte å skulle undervise om Holocaust og historie på.