Hvordan kan vi undervise i det tverrfaglige temaet livsmestring i KRLE-faget på ungdomstrinnet?

Abstract

Masteroppgaven tar utgangspunkt i det tverrfaglige teamet Folkehelse og Livsmestring, som ble del av KRLE-faget gjennom fagfornyelsen (LK20). Formålet med oppgaven er å få en større forståelse av hvordan man kan undervise i livsmestring på skolen og gjennom KRLE-faget. Dette har blitt forsøkt gjort ved å ta utgangspunkt i to forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer et utvalg lærere gjør seg om undervisning i livsmestring, og hva vi kan lære gjennom utprøving av et undervisningsopplegg om livsmestring. I min teoretisk tilnærming tar jeg frem læreplanen (RLE01-03) og de analytiske begrepene livsmestring og didaktikk. Det er også en teoretisk fagdiskusjon i fokus, som tar opp om livsmestring er et individualistisk eller et relasjonelt perspektiv. Madsen (2020) fremmer det individualistiske, mens Sælebakke (2018) fremmer det relasjonelle perspektivet. Metoden brukt er intervju, intervensjon, observasjon og spørreskjema. Fem lærere er intervjuet, hvor deres erfaringer om undervisning i livsmestring har kommet fram. Videre er det gjennomført et undervisningsopplegg i KRLE-faget i to ulike klasser, hvor kontaktlærer observerte økten. Deretter ble det gjort oppfølgingsintervjuer med lærerne. I intervensjonen kommer elevene sine stemmer frem, ved at de svarte på et spørreskjema om hvordan de opplevde opplegget. Videre testet også en egen lærer ut undervisningsopplegget i to klasser, hvor det så ble det gjort et erfaringsintervju. Noen av hovedfunnene som kommer frem er at lærerne mener at læreplanen hørtes flott ut i forhold til livsmestring, men det kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. De mener at undervisning om livsmestring krever en didaktisk tilnærming. Det kan virke som om lærerne tenker at livsmestring bør dominere tonen i klassen, fremfor å ha et undervisningsopplegg om livsmestring en sjelden gang. Elevene likte godt variasjonen i opplegget. Begge lærerne opplevde undervisningsopplegget som bra, men hadde kommentarer å tilføye. Informanten som testet ut opplegget opplevde at gjennomføringen gikk best i en klasse, og mindre bra i den andre klassen. Grunnen til at det gikk dårligere i en klasse, var fordi informanten opplevde at elevene syntes det var ubehagelig å snakke om psykisk helse.