Samiske forhold i kunst og håndverk

Abstract

Masteroppgaven presenterer en kvalitativ forskningsundersøkelse, med et hermeneutisk vitenskapssyn og prosessen er illustrert gjennom den hermeneutiske spiral. Valget av studien bygger på en usikkerhet omkring bruk av samiske begrep, og spørsmål tilknyttet samiske forhold i undervisning hos mine medstudenter og meg selv. Omkring 6. februar (samisk nasjonaldag) trekker flere lærere til forum for å finne forslag til undervisning om samiske forhold. En utbredt kunnskapsmangel om samiske forhold hos lærere og lærerstudenter blir presentert og problematisert i introduksjonen, og gir grunnlag for en usikkerhet hos læreren i undervisning om de delene av LK20 som dette gjelder. Lærerens mandat i skolefaget kunst og håndverk stiller flere krav til undervisning om samisk kunst og håndverk, men mangelen på ressurser og kunnskap gjør dette utfordrende. Studien har en induktiv tilnærming der det er utviklet kategorier basert på de kvalitative intervjuene som gir et konsentrert uttrykk for informantenes refleksjoner. Det er utviklet tabeller for begrepene duodji og dáidda, samt refleksjoner omkring bruk av materialer i undervisning om samisk kunst og håndverk. Informantenes refleksjoner ses i lys av kategoriene i kultursensitivitetsmodellen. Studien viser at undervisning om samiske forhold som kun settes til og rundt 6. feb. oppfattes som en stykkevis og tokenistisk tilnærming, som bidrar til å skape en holdning om at det ikke er viktig ellers. Læreren bør dermed tilstrebe en helhetlig undervisning, ved å inkludere samiske forhold gjennom hele året. I den sammenheng stiller temaene tradisjon, naturvern og gjenbruk sterkt i møte med samisk kultur. Undersøkelsen viser også hvordan ulike beskrivelser av duodji og dáidda, gjør at den enkelte lærer må ta stilling til egen kunnskap i møte med dem. I denne sammenheng fungerer lærerens mandat, LK20, som en rettesnor. Ubehaget som læreren kan kjenne på med å undervise om en kultur de ikke er kjent med, viser å kunne være en ressurs i arbeid med kritisk tenkning og inkluderende undervisning, for å unngå eksotifisering. Læreren i kunst og håndverk bør reflektere over kategoriene i kultursensitivitetsmodellen og et mål bør være det ukyndige blikk, der læreren er en utenforstående, som ser og forstår at det ikke er alt den forstår. Modellen er samtidig en måte å tilnærme seg kjerneelementet kulturforståelse, der læreren kan legge opp til at eleven får undervisning som samsvarer med denne.