Historieundervisning i grunnskolen i lys av Fagfornyelsen 2020: Et utvalg av læreres refleksjoner og erfaringer

Abstract

Konteksten for denne masteroppgaven er innføringen av Fagfornyelsen i 2020, der tredelingen av samfunnsfaget med fagbetegnelsene historie, geografi og samfunnskunnskap falt bort. Samfunnsfaget i LK20 legger vekt på demokratiforståelse, introduserer aspekter knyttet til historiebevissthet samtidig som historie forsvinner som eget fagområde med tydelig innhold. Målet med denne masteroppgaven har vart å undersøke hvordan lærerne reflekterer omkring historiefaget og den nye læreplanen, og hvilke implikasjoner de mener dette har fatt for historieundervisningen. For a finne ut av dette har jeg gjennomført individuelle kvalitative intervju med seks ulike lærere som underviser i samfunnsfag på mellomtrinnet i grunnskolen. Et viktig funn er at det generelt er lite samarbeid og få felles planer for samfunnsfagundervisningen. Videre opplever lærerne at historie har fått mindre plass etter innføringen av LK20, og at samfunnsfaget generelt blir nedprioritert i profesjonsfellesskapene til fordel for andre tematikker og fag. Når det gjelder valg av innhold i historieundervisningen er lærerne elevsentrerte, og flere tar ofte utgangspunkt i hendelser i nåtiden. Samtidig er læreplanverket med kompetansemål, kjerneelementer og tverrfaglige tema viktig for lærerne, og mye av innholdet de velger kan knyttes til både demokratiutvikling og nasjonal kulturarv. Lærerne benytter digitale læreverk i stor grad, og de vektlegger aktive læringsmetoder. I forhold til begrepet historiebevissthet viser funnene at det er et krevende begrep, der flere lærere la særlig vekt på det å etablere sammenhenger mellom ulike forhold i nåtiden og hendelser i fortiden.