Gestapomuseet: Historieformidling i skrekkens hus

Abstract

Den 9. april 1940 begynner Nazi- Tysklands angrep på Norge. Denne datoen markerer starten på fem lange år med okkupasjon for landet og dets befolkning. I løpet av noen få timer har tyskerne kontroll over de største byene i Norge, deriblant Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Tysklands overveldende militære makt virker umulig å stå opp mot. Likevel velger noen å kjempe i mot. Motstandsgrupper opprettes, og mange velger å aktivt kjempe mot okkupasjonen gjennom blant annet sabotasjeaksjoner og utdeling av illegale flygeblader. Dersom man skulle bli arrestert for dette, var prisen å betale høy. I denne perioden skal flere tusen mennesker få kjenne på hva det betyr å stå opp og gjøre motstand mot tyskerne. Rundt omkring i landet etablerer den politiske politiorganisasjonen Gestapo (“Geheime Staatspolizei”) seg og begynner raskt å ta folk inn til avhør, som de mener er en trussel mot regimet. I disse avhørene legges det ingenting i mellom, og tortur er en hyppig avhørsform som er ment til å få selv de hardeste fangene til å avgi informasjon. I flere tilfeller er avhørsteknikken til Gestapistene så brutal, at flere mister livet på grunn av mishandlingen de utsettes for. I Bergen etablerer Gestapo seg i Veiten 3, et bygg som på folkemunne får tilnavnet “skrekkens hus”. I dag er huset gjort om til et museum og de originale lokalene som ble brukt av Gestapo står fortsatt igjen den dag i dag. Etter krigens slutt var historieformidlingen om andre verdenskrig i Norge sterkt knyttet opp mot et heltenarrativ og motstandskampen som fant sted i okkupasjonsårene. Formidlingen hadde ofte som oppgave å legitimere krigsinnsatsen til motstandsmenn- og kvinner, samt å styrke det nasjonale fellesskapet. I nyere tid har det skjedd en endring i formidlingen om krigen, og det har med dette vokst frem nye former for museumsformidling. De ulike typene museum, og deres kjennetegn, blir i oppgaven presentert ved hjelp av en museumstypologi utviklet av Ola Svein Stugu (2011). I løpet av prosjektet har vi ikke hatt som hensikt å plassere Gestapomuseet i én spesifikk museumstype, men heller belyse delene som er relevante, sett ut i fra Stugus typologi. Denne masteroppgaven har tatt utgangspunkt i problemstillingen: “Hvordan formidles historien om den andre verdenskrig på Gestapomuseet?”. For å finne svar på dette har vi besøkt museet og gjennomført en analyse av utstillingen deres. I tillegg har vi observert en skoleklasse gjennom et dagsbesøk, samt intervjuet en ansatt ved Gestapomuseet.