Fra fortid til nåtid: endringer i bildet av hanseatene gjennom historien

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å utforske hvordan fremstillingen av hanseatene har endret seg over et tidsspenn på 500 år. Problemstillingen er: «Hvordan har framstillingen av hanseatene forandret seg gjennom tidene?» Metoden som blir brukt i oppgaven inkluderer historiografisk analyse, kvalitativ analyse, innholdsanalyse og vurdering av forfatterstemmen. Oppgaven utforsker hvordan ulike historiske narrativer har blitt formet og endret seg over tid ved å undersøke hvordan forfattere fra ulike tidsepoker fremstiller hanseatene. Begrepene hovedfortelling og grunnfortelling er sentrale begreper i oppgaven. Hovedfortelling blir brukt i oppgaven for å se på hvilke fortellinger som er sentrale i de ulike tekstene og hvilke funksjoner hanseatene har opp mot disse. Grunnfortelling blir brukt for å se om jeg finner en felles fortelling om hanseatene på tvers av de ulike tekstene. Gjennom oppgaven har jeg oppdaget at det former seg to ulike grunnfortellinger. Den ene er det tradisjonelle synet hvor hanseatene blir sett på som de «onde», mens den andre legger mer vekt på hva hanseatene gjorde for Bergen og Norge og hvordan de var med på å utvikle Bergen til en sterk handelsby. Fremstillingen går fra å være kritisk ved Beyer, Holberg og Bendixen i perioden 1567 til 1912, til at forfattere begynner å utfordre den tradisjonelle historien og dermed utvikler en mer positiv fremstilling. Denne forandringen starter ved Schreiner sitt verk som kom ut i 1941 og videreutviklet seg med Helle og Nesse i 1982 til 2002