Fagforståelse og danningsperspektiver: En studie av fagforståelse i KRLE vurdert i lys av sentrale perspektiver på danning

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker fagforståelser i KRLE med bakgrunn i sentrale danningsperspektiver. Dette uttrykkes i oppgavens problemstilling: Hvordan er forholdet mellom fagforståelse i KRLE og danningsteori? Hensikten med denne oppgaven er å bidra på det religionsdidaktiske feltet, hvor mitt bidrag er å undersøke om det er en sammenheng mellom fagforståelse og forståelsen av danningsoppdraget som skolen er pålagt. Det finnes ulike måter å forstå ‘danning’ på, noe som betyr at danningsbegrepet kan oppfattes som et komplekst begrep. Det er også dette som gjør at danning er et høyaktuelt tema på lærerutdanningen, fordi det er et elastisk begrep som kan være vanskelig å forholde seg til for lærerne. For å belyse begrepets flertydighet utforsker denne oppgaven de idé-historiske tradisjonene ‘paideia’, ‘Bildung’ og ‘folkedanning’, som alle har påvirket det norske danningsbegrepet slik det er i dag. På grunn av feltets kompleksitet anvendes Wolfgang Klafkis teori om material-, formal- og kategorial danning som et redskap for å lettere skille mellom ulike danningsbegreper. Klafkis danningsteori er dermed et viktig verktøy for å systematisere danningsbegrepet til videre bruk. Oppgaven er hermeneutisk forankret, noe som reflekteres i min metodiske tilnærming i analysen. Dette er en kvalitativ studie hvor jeg bruker tekstanalyse som fremgangsmåte med fokus på innhold og ideer. Gjennom hermeneutisk tolkning forsøker jeg å avdekke fagforståelsen som reflekteres i tre utvalgte innføringsbøker i KRLE-didaktikk: Andreassen (2016), Fuglseth og Skrefsrud (2021) og Brekke (2023). Til dette brukes tematisk koding, hvor analysens kategorier og koder er basert på sentrale spørsmål fra den fagdidaktiske debatten om KRLE-faget. At tolkningsarbeidet er hermeneutisk betyr at analysen reflekterer mine subjektive fortolkninger. Jeg har imidlertid vektlagt relevans og rimelighet i tolkningene og forsøkt å tolke tekstene i beste mening ut fra det hermeneutiske barmhjertighetsprinsippet. I drøftingen diskuterer jeg fagforståelsen i lys av ulike danningsteoretiske perspektiver. Drøftingen er mitt forsøk på å sette fagforståelsene inn i en større sammenheng. Siden denne relasjonen ikke uttrykkes eksplisitt i materialet, lar det seg ikke gjøre å konkludere på entydig vis, men konklusjonen drar i retning av at de ulike fagforståelsene til en viss grad samsvarer med bestemte danningsteoretiske perspektiver. Dette oppsummerer mitt svar på oppgavens problemstilling