Lærerperspektiver på KRLE i klasser med stort religiøst og kulturelt mangfold

Abstract

I takt med at samfunnet endrer seg og blir mer mangfoldig, endrer også skolen seg. Mangfold er et begrep som står sentralt i norsk skole, samtidig er det usikkerhet rundt forståelsen av begrepet og hvordan man skal håndtere religiøst og kulturelt mangfold på best mulig måte i klasserommet. Temaet i denne masteroppgaven er «Lærerperspektiver på KRLE i klasser med stort religiøst og kulturelt mangfold». Jeg har undersøkt spesielt tre forskningsspørsmål. Hvilke forståelser av mangfold gir KRLE-lærerne i klasser med stort religiøst og kulturelt mangfold?, Hvilke arbeidsformer bruker KRLE-lærere i klasser med stort religiøst og kulturelt mangfold?, Og hvilke utfordringer og muligheter opplever KRLE-lærere i klasser med stort religiøst og kulturelt mangfold? Dette blir igjen delt inn i fire undertemaer for å svare på hovedtema. Mine informanter var to lærere fra ordinære klasser med stort religiøst og kulturelt mangfold i klassen, samt en innføringslærer. Samtidig som jeg da har fått svar på forskningsspørsmålene, var det også interessant hvordan innføringslærer og hens praksis skilte seg fra de to andre lærerne. I innføringsklasser må man tenke på en annen måte, samtidig som det er deler av denne praksisen som kan ha overføringsverdi til ordinære klasser. Funnene viste at det var mange ulike forståelser av mangfold. Dette ble vist gjennom lærernes tanker rundt mangfold, og gjennom forståelser i lovverk og teori. Ulike undersøkelser rundt mangfold av Anne Bonnevie Lund ble diskutert, og viste at lærere kunne se på mangfoldsbegrepet som upresist. Lærerne i oppgaven hadde nokså de samme arbeidsformene i undervisningen, med en variasjon mellom tavleundervisning, dialog mellom lærer og elever, samt individuelt arbeid og i noen tilfeller gruppearbeid. Samtidig skilte innføringslærer seg noe fra de to andre lærerne ved å blant annet ta i bruk morsmål i undervisningen. Datamaterialet knyttes opp mot Fuglseths teori om arbeidsformer i KRLE. Lærerne så på religiøst og kulturelt mangfold som en ressurs hvor mulighetene kunne være større åpenhet, toleranse og læring. Det var også med på å minske fremmedfrykt og bygget relasjoner. Her ble Nicolaisen og Østberg trukket inn, som snakket om viktigheten av å ta barnets livsverden på alvor, i tillegg til Lund som mente barn som føler seg anerkjent gjorde det bedre i skolen. Det var i motsetning større forskjeller rundt utfordringer. Språk kunne være en utfordring, hvor Lunds teori om viktigheten av språk og begrepsforståelse ble diskutert. Forskjeller og uenigheter blant elevene ble knyttet til Myrebøe og Røthing sin teori om grensesetting i klasserommet, og utfordringen rundt samarbeid med foreldre ble tatt opp. Lærerne var løsningsorienterte og jobbet med relasjoner, kommunikasjon og klassemiljø for å minske forskjeller og eventuelle utfordringer