Inkludere barn med autismespekterforstyrrelse

Abstract

Tema for studien handler om tilrettelegging for inkludering av barn med autismespekterforstyrrelse inn i leken i barnehagen. Målet med studien er å skape mer kunnskap rundt hvordan pedagoger tilrettelegger for inkludering, og dermed har inkluderingsperspektivet vært sentralt gjennom hele studien. Jeg har forsøkt å gi et nyansert og ærlig bilde av mulighetene og utfordringene pedagogen har ved å presentere pedagogers erfaring og refleksjon knyttet til tema. Problemstillingen er: Hvordan tilrettelegger pedagogen for å inkludere barn med autismespekterforstyrrelse inn i leken i barnehagen? Statistisk sentralbyrå (2022) meldte at andelen barn som hadde plass i barnehage lå på 93,4 % i 2022, noe som utgjør 268 730 barn. Av de var det 9759 barn som mottok spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven §31. Tallene representerer barns hverdag i barnehagen, og jeg ønsket å se nærmere på barn med autisme, og hvordan pedagoger tilrettela for å inkludere dem inn i leken. For å finne et svar på problemstillingen valgte jeg en kvalitativ tilnærming, med forskningsintervju som metode. Utvalget består av fem pedagoger i barnehage. Transkriberingen av intervjuene ble gjort manuelt, men overført til det digitale analyseprogrammet Nvivo, hvor også kodingen ble gjennomført. Jeg benyttet analysemodellen stegvis-deduktiv induktiv metode, SDI, som analyseringsredskap. Resultatet og konklusjonen gikk ut på å se kodegruppene i sammenheng med konseptene fra analyseprosessen. Her var det noen tydelige tiltak som viste seg å være svært betydningsfulle i arbeidet med å tilrettelegge for at barn med autismespekterforstyrrelse skulle bli inkludert inn i leken i barnehagen. Her handlet det om å være tett på barnet i lek, for å kunne støtte barnet med å forstå sosiale koder og signaler som personer med autismespekterforstyrrelse har vanskeligheter med å forstå. Deretter var det å skjerme leken til barna. Dette handlet om å verne om leken, og unngå unødvendige avbrytelser. I tillegg viste det seg at tilrettelegging av det fysiske miljøet var positivt for barnet med autismespekterforstyrrelse, da sanseinntrykkene deres fort kan bli overbelastet og føre til utagerende atferd. Derfor vil muligheten for å skjerme seg selv være en trygghet for barnet. Det siste tiltaket som empirien og den relevante teorien belyste, var å øve på sosiale ferdigheter sammen med en pedagog eller spesialpedagog