Hvordan tilpasser læreren undervisningen til elever som viser “stille atferd”

Abstract

Norsk skole skal tilby inkluderende læringsmiljø (Kunnskapsdepartementet, 2017; Nilsen 2018), gjennom å tilpasse opplæringen etter evner og forutsetninger hos den enkelte elev (Opplæringslova, 1998, §1-3). Alle elever har rett på̊ et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringslova, 1998, §9 A-2). Forskning viser at stille atferd ikke får den oppmerksomheten den fortjener og blir ofte oversett i skolesammenheng fordi denne type atferd ikke oppdages eller oppfattes å ha negative konsekvenser for omgivelsene (Lund, 2012; Bowers, 2005). Dette forutsetter at de møter voksne som har kunnskaper om barns psykososiale utvikling, og som forstår barn som er stille og tilbakeholdne (Kvarme, Flaten & Thu, 2017). Dette danner grunnlaget for studiens problemstilling: «Hvordan tilpasser læreren undervisningen til elever som viser “stille atferd”? Studien er bygget på kvalitativ forskningsmetode, med et hermeneutisk perspektiv. Fem erfarne lærere fra barneskolen ble intervjuet om deres erfaringer og tanker rundt «stille elever». Datamateriale ble analysert ved å bruke tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). Resultatene ble drøftet i lys av relevant litteratur og tidligere forskning på fagfeltet. Studien viser at alle lærerne hadde «stille elever» i klasserommet, og de alminneliggjør fenomenet. Hovedfunn tyder på at «stille elever» får for lite oppmerksomhet fra lærer, og lærerne opplevde det utfordrende å «se» stille elever, og tilrettelegge undervisningen. Trygghet og ro i klasseromsfellesskapet, gode relasjoner lærer-elev og godt foreldresamarbeid var avgjørende i arbeidet med stille elever. Samtidig var det flere grunner som gjorde dette krevende å få til, da særlig negativ atferd som påvirket klassemiljøet og som stjal mye tid og oppmerksomhet fra lærer. Lærerne brukte flere undervisningsmetoder for å tilrettelegge for stille elever. De hadde søkelys på elevenes styrker og forutsetninger, gi gradvise mål og bruke ulike gruppeinndelinger hvor stille elever fikk tid, plass og trygghet. Samlede funn viser at lærerne gjør sitt beste for å tilpasse undervisningen for «stille elever», og beskrev flere gode tilpasninger. Men samtidig antydes det at lærerne er opptatt med andre oppgaver i klasserommet som krever deres oppmerksomhet, og fordi «stille elever» blir oppfattet av lærerne som om de ikke ønsker oppmerksomhet, og kan derfor bli oversett av lærer. Lærerne opplever å få mindre kontakt med stille elever, og kan oppleve det som å bli avvist, eller at eleven misliker lærer. En kan konkludere med at det er elever i kategorien «stille atferd» som taper kampen om oppmerksomhet fra lærer.