En kvantitativ studie om kroppsøvingslærere sin bruk av aktiv deltagelse som et verktøy i undervisning
Abstract
Bakgrunn: Kroppsøvingsfaget er det tredje største faget i grunnskolen (Sæle & Hallås, 2020, s. 29). Læreplanen i faget vektlegger blant annet at kroppsøving skal «motivere elevene til å holde ved like en fysisk aktiv og helsefremmende livsstil etter avsluttet skolegang og i framtidig arbeidsliv» (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 2). Kroppsøvingslærerne har derfor et viktig ansvar i å fremme bevegelsesglede hos elevene gjennom fagets læringssituasjoner. Fagets egenart gjør at lærere i faget har en stor mulighet til å aktivt delta i elevers læringsprosess. Allikevel er det lite forskning i Norge som undersøker effektene av at læreren aktivt deltar i ulike aktiviteter.
Formål: Formålet med denne masteroppgaven var å kartlegge bruken av aktiv deltagelse blant kroppsøvingslærere i den norske skolen, og hva som kjennetegner bruken. Studien undersøker også hvilke faktorer som påvirker lærernes valg om å implementere eller avstå fra denne strategien i sin undervisning. I tillegg ser studien på hvilke fordeler og ulemper lærerne oppgir ved bruk av aktiv deltagelse i kroppsøvingsundervisningen.
Metode: I denne masteroppgaven ble det anvendt en kvantitativ forskningsmetode. Det ble utført en elektronisk spørreundersøkelse blant kroppsøvingslærere på norske skoler. Undersøkelsen ble distribuert gjennom forskjellige private og offentlige forum dedikert til lærere og kroppsøvingsfaget, samt sendt ut via e-post og meldinger til diverse skoler. Totalt svarte 166 respondenter på undersøkelsen. For statistisk analyse av datamaterialet ble programvaren SPSS (Statistical Package for the Social Sciences, versjon 29) brukt til å utføre univariate og bivariate analyser.
Resultat: Blant de 166 respondentene var det 35,5 % som brukte aktiv deltagelse ofte, og totalt var det 73,5% som brukte det «Av og til» eller «Ofte». I denne studien var bruken mer utbredt blant lærerne på de laveste trinnene i skolen. «Vinteraktiviteter», «Styrke», «Ballspill», «Naturferdsel» og «Dans» var de aktivitetene der flest av lærerne brukte verktøyet. Det var faktorene «Motivasjon» (89,2%) og «Elevenes læringsutbytte» (67,5%) flest respondenter pekte på som fremmende faktorer for bruk av aktiv deltagelse. Fordelene som ble nevnt omhandlet i stor grad det samme, men muligheten til å modellere og være en rollemodell for elevene ble også fremhevet av lærerne. De begrensende faktorene som ble trukket fram av respondentene var «Muligheten til å observere/vurdere» (78,3%), samt at Side 4 av 78 elevgruppene i faget var for store (58,4%). Ulempene som respondentene beskrev, var også i stor grad knyttet opp mot disse faktorene. «Mindre elevgrupper» (59%) og «Flere ressurser» (37,3%) var ifølge lærerne sentrale faktorer som kunne ha bidratt til oftere bruk av aktiv deltagelse som undervisningsstrategi. Diskusjon/Konklusjon: Denne studien viste at aktiv deltagelse er en velbrukt undervisningsstrategi blant kroppsøvingslærere, særlig på lavere trinn i skolen, og i aktiviteter som for eksempel ballspill og styrke. Bruk av aktiv deltagelse blir ofte fremmet av ønsket om å øke elevers motivasjon og læringsutbytte. Lærernes mulighet til å fungere som rollemodeller og å øke elevaktiviteten ble også trukket frem som positive aspekter av denne strategien. Imidlertid pekte respondentene på utfordringer som store elevgrupper og begrenset mulighet til å observere og vurdere elever som hemmende for bruk av aktiv deltagelse. Disse funnene antyder behovet for ytterligere ressurser og mindre elevgrupper for å utvide bruken av aktiv deltagelse i kroppsøvingsfaget
Description
Master i grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, kroppsøving. Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen