Fagfornyelsen i kroppsøving: Fire læreres erfaringer med et «mindre idrettsrettet» kroppsøvingsfag på ungdomstrinnet

Abstract

Bakgrunn og formål: Tradisjonelt sett har idrett dominert kroppsøvingsfaget, men med innføringen av fagfornyelsen blir utrykket et "mindre idrettsrettet" kroppsøving introdusert. Nyere studier viser imidlertid at mange elever fremdeles opplever at kroppsøvingsundervisningen er preget av konkurranseorientering og terping på teknisk riktig utførelse av kroppslige og idrettslige ferdigheter. Hensikten med dette masterprosjektet er å undersøke hvordan et utvalg kroppsøvingslærere på ungdomstrinnet forstår intensjonen om et mindre idrettsrettet fag og hvordan de utrykker at fagforfornyelsen har påvirket deres praksis. Problemstilling: Hvordan forstår kroppsøvingslærere på ungdomstrinnet intensjonen om et mindre idrettsrettet fag og hvordan utrykker de at fagfornyelsen har påvirket deres praksis? Metode og datainnsamling: Kvalitativ metode, nærmere bestemt individuelle semistrukturerte intervjuer, er brukt for å samle inn data. Det er gjennomført intervjuer av fire lærere, hvor alle har undervisningserfaring fra både LK06 og LK20 i kroppsøving. Intervjuguiden omhandler spørsmål om deres erfaring med implementering av LK20 og hvilke endringer de har gjort seg i overgangen til den nye læreplan, samt hvilke endringer de har gjort i måten de praktiserer idrettsaktiviteter i undervisningen. Videre blir intervjuene analysert ved bruk av Braun og Clarke sin tematiske analyse. Funn: Samtlige lærere opplever at kroppsøvingsfaget har blitt nedprioritert i arbeid med innføringen av fagfornyelsen. Lærerne erfarer imidlertid at faget har blitt mindre idrettsrettet, hvor de nå legger mindre vekt på tradisjonelle idretter og ballspill. De utrykker at undervisningspraksisen deres har endret seg i retning av mer varierte og lekpregede aktiviteter, med et økt fokus på bevegelsesglede og samarbeid. Elementer fra idretten er fremdeles er en del av undervisningen, men lærerne gjennomfører færre tester for å måle prestasjoner og ferdigheter. Lærerne erfarer også at fokuset har flyttet seg vekk fra hvor godt elevene presterer i faget. Når det kommer til vurderingskriterier, vektlegger lærerne innsats, evnen til samarbeid og refleksjon over egen læring i større grad enn tidligere. En av lærerne mener imidlertid at den nye læreplanen inneholder for mye teori. Det er også misnøye blant enkelte elever og foreldre som føler at den tidligere anerkjennelsen av idrettsdyktighet nå er forsvunnet. IV Konklusjon: Lærerne utrykker at faget har blitt mindre idrettsrettet, og at faget inneholder mer varierte og lekpregede aktiviteter, med et økt fokus på bevegelsesglede og samarbeid. Endringene har ført til en økning i deltakelse blant elevene, hvor det ser ut til at flere elever trives med faget, spesielt de elevene som ikke holder på med idrett på fritiden. Et «mindre idrettsrettet» fag kommer imidlertid med noen utfordringer, hvor en av lærerne utrykker bekymring for en økende vektlegging av det teoretiske aspektet i den nye læreplanen i kroppsøving. Han mener dette kan få negative konsekvenser for de elevene som ikke er sterke teoretisk. I tillegg er den tidligere annerkjennelsen av idrettsdyktighet forsvunnet, noe som skaper misnøye blant enkelte elever og foreldre. Mens en økt vektleggingen av bevegelsesglede og samarbeid ser ut til å virke positivt inn på deltakelse og trivsel blant elevene, kan det imidlertid se ut til at den nye læreplanen ikke har samme positive effekt på de elevene som trives med og har talent innenfor idrett.