«Hvis du på en måte ikke ser meningen med å danse, så kan du prøve å tenke på at det kan gjøre deg til en bedre fotballspiller og: Et utvalg kroppsøvingslæreres forståelse og bruk av idrettsaktiviteter i kroppsøving

Abstract

Bakgrunn: Kroppsøvingsfaget har gjennom historien vært preget av idretten, og det medfølgende fokuset på konkurranse, samt testing av ferdighet og prestasjon. Med de nye endringene som ble innført med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20) skulle kroppsøvingsfaget nå bli mindre idrettsrettet, dog skulle idrettsperspektivet fortsatt ivaretas. Manglende presiseringer om hva som legges i begrepene, samt hvordan de skal realiseres, har satt sitt preg på hvordan kroppsøvingsfaget nå utføres og oppleves av både lærere og elever. Formål og forskningsspørsmål: Formålet med masterprosjektet er å undersøke et utvalg kroppsøvingslærere i ungdomsskolen sin forståelse av og didaktiske begrunnelser for bruk av idrettsaktiviteter i kroppsøvingsundervisningen, belyst av forskningsspørsmålene: Hvordan oppfatter fire kroppsøvingslærere begrepet idrettsaktiviteter slik det fremgår av læreplanen? Hvilke didaktiske begrunnelser vektlegges for bruk av idrettsaktiviteter i sin undervisningspraksis på ungdomstrinnet? Metode og datainnsamling: Basert på masterprosjektets formål og forskningsspørsmål ble en kvalitativ forskningsmetode, med individuelle semistrukturerte intervjuer, benyttet for å innhente data. Fire lærere som underviser i kroppsøvingsfaget på ungdomstrinnet ble intervjuet. Spørsmålene i intervjuet var basert på deres oppfatninger av begrepet idrettsaktiviteter, hvilke begrunnelser de vektlegger for bruk av idrettsaktiviteter i sin undervisning, samt hvilke arbeidsmetoder de velger å anvende. Braun og Clarkes refleksive tematiske analyse dannet grunnlaget for analysering av intervjuene. Funn: Informantene uttrykte alle usikkerhet rundt sin forståelse av begrepet idrettsaktiviteter, men begrepene ‘ballidrett’ og ‘lagsport’ går igjen som overordnede forståelser av begrepet. De opplever at læreplanen i kroppsøving er vag i formuleringen, men de oppfatter et grunnleggende ønske om at kroppsøvingsfaget skal styres mer bort fra idretten, og heller mot leken. Samtlige av de fire informantene vektla elevenes personlige og sosiale danning tyngst ved sine begrunnelser for bruk av idrettsaktiviteter i undervisningen. I tillegg ble elevenes mestring og motivasjon for deltakelse vektlagt, samt det å danne et grundig vurderingsgrunnlag. Konklusjon: Til tross for oppfatninger om at kroppsøvingsfaget skal bli mindre idrettsrettet, legger informantene likevel fremdeles betydelig vekt på idrettsaktiviteter i sin undervisningspraksis. Disse variasjonene i tolkning, og dermed praksis, kan skyldes at det noe utydelige begrepet ‘idrettsaktiviteter’ anvendes i en tilsvarende uklar kontekst i den formelle læreplanen. De fire informantene opplyser om lignende didaktiske begrunnelser for bruk av idrettsaktiviteter, men realiserer dette på noe ulike måter i sin undervisningspraksis. Den varierende praksisen, samt ulike oppfatninger av begrepet idrettsaktiviteter, vil kunne føre til en forsterkning av oppfattelsen av en uklar kjerne og formål i den formelle læreplanen (KRO01-05)