Jeg kunne ikke gjennomført friluftslivsundervisning i en park i byen: Fire kroppsøvingslæreres refleksjoner omkring friluftsliv i videregående skole
Abstract
Friluftsliv er den vanligste formen for fysisk aktivitet i Norge i dag, og skole og barnehager anses som viktige institusjoner i rekrutteringsarbeidet (Meld. St.18 (2015-2016)). Tidligere var friluftsliv et hovedområde i kroppsøvingsfaget, og læreplanen inneholdt en forklaring på hva begrepet innebar i en skolesammenheng (Kunnskapsdepartementet, 2015). Den nåværende læreplanen, Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), er ikke delt i hovedområder, men inneholder tre kjerneelementer (Kunnskapsdepartementet, 2019a). Begrepet friluftsliv blir fremdeles nevnt i både kjerneelement og i flere kompetansemål i videregående opplæring, men forklaringen av hva det innebærer er fjernet. Tidligere forskning viser at friluftsliv har tatt lite plass i kroppsøvingsfaget (Abelsen et al., 2018; Leirhaug & Arnesen, 2016; Mandelid et al., 2022; Moen et al., 2018). Mengden friluftsliv minker parallelt med skoleløpet, og er minst fremtredende i videregående skole (Abelsen et al., 2018). Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan lærere i videregående skole reflekterer rundt friluftsliv i kroppsøvingsfaget. Problemstillingen er: «Hvilke refleksjoner gjør et utvalg kroppsøvingslærere i den videregående skolen omkring friluftsliv i kroppsøvingsfaget?». Metoden benyttet i studien er en kvalitativ tilnærming. Individuelle semi-strukturerte intervju ble brukt for å belyse problemstillingen. Det ble intervjuet fire, mannlige kroppsøvingslærere i videregående skole, hvor samtlige har stor interesse for friluftsliv. I intervjuene ble informantene spurt om sine erfaringer med friluftsliv både fra egen fritid og i en skolesammenheng. Analysemetoden som ble benyttet i studien er Braun og Clarke (2022) sin refleksive tematiske analyse. Våre informanter delte oppfattelsen av at deres interesse for friluftsliv bidro positivt til friluftslivsundervisning i kroppsøvingsfaget. Lærerne hevder at deres egeninteresse for friluftsliv senker terskelen for å ta med elevene ut, og de har en bredere aktivitetskasse å ta fra når de skal planlegge undervisning. Samtlige av lærerne vektla naturopplevelser i sin forståelse av friluftsliv. Informantenes mål med undervisningen er at elevene skal ha det kjekt når de er ute, og sitte igjen med positive opplevelser. De gode opplevelsene i natur trekkes også frem som en sentral del i arbeidet med bærekraftig utvikling i faget. Samtidig oppfatter informantene flere rammefaktorer som begrensende for den friluftslivundervisningen de ønsker å utøve. Skolens nærmiljø, ressurser og tid til rådighet danner tydelige rammer for hva lærerne har III mulighet til å gjennomføre. Informantene reflekterer også rundt hvilke rammer læreplanen setter for undervisningen. Til tross for at informantene delte en felles forståelse av at friluftsliv omhandler opphold i natur, skisserte de svært ulike undervisningsopplegg. Skolen og læreplanen sine rammer ser ut til å utfordre hva lærerne mener er friluftsliv, ettersom de inkluderer ulike undervisningsopplegg i kroppsøving som de ikke ville ansett som friluftsliv på egen fritid. Flere av informantene uttrykte også frustrasjon over målformuleringene i kroppsøvingsfagets læreplan. Med formuleringer som er åpne og lite konkrete, kan det virke som om læreplanen sin hensikt er at kompetansemålene skal kunne gjennomføres hvor som helst i landet. Informantene opplevde derimot at disse var utydelige og krevende å tolke. Med utgangspunkt i at lærerne opplevde enkelte av målformuleringene som utfordrende, kan funnene i studien tyde på at kompetansemålene burde være mer konkrete og tydelige for å sikre god friluftslivsundervisning i videregående skole. Gitt vår kvalitative tilnærming og oppgavens omfang, vil det kunne anses som hensiktsmessig at videre forskning ser på problemområdet på et landsdekkende nivå. Dersom informantene sine oppfatninger av læreplanens formuleringer deles av flere, kan dette starte refleksjoner omkring en revidering av den
Description
Master i grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, kroppsøving. Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen