Kroppsopplevelse ved Anorexia Nervosa

Abstract

Hensikt: Kroppsopplevelse omhandler hvordan vi opplever egen kropp. Bade psykologiske, kognitive og subjektive aspekter inngår i dette. Pasienter med Anorexia Nervosa (AN) kan ha en negativ kroppsopplevelse, og noen studier har funnet at kroppsopplevelse kan ha betydning for behandlingsutfallet av AN. Denne masteroppgaven undersøkte kroppsopplevelse hos en gruppe kvinner i behandling for AN sammenlignet med en frisk kontrollgruppe med jevnaldrende. Den undersøkte også sammenhengen mellom kroppsopplevelse, kroppsmasseindeks (KMI), symptomtrykk på spiseforstyrrelse, psykososial fungering og depresjonssymptomer i pasientgruppen. Videre ønsket en å utforske og undersøke sammenhengen mellom kroppsopplevelse og drop out fra behandling. Utvalg: Kvinner >16 ar, diagnostisert med AN (N0 F50.01/02) (American Psychiatric, 2013) som fikk poliklinisk behandling med kognitiv adferdsterapi for spiseforstyrrelse (CBT-E) ved Regional Avdeling Spiseforstyrringar ved Haukeland universitetssjukehus i perioden desember 2016 til august 2019. De ble undersøkt ved baseline (T1) og ved behandllingslutt eller drop out fra behandling (T2). Pasientgruppen ble sammenlignet med en frisk kontrollgruppe (N= 29) på T1. Kroppsopplevelse ble malt ved bruk av Body Attitude Test (BAT). Symptomer på spiseforstyrrelse ble malt med Eating Disorder Examination Questionnaire (EDE-Q). Psykososial fungering ved spiseforstyrrelse ble malt med Clinical Impairment Assessment Questionnaire (CIA) og depresjonssymptomer ble malt med Beck Depression Inventory, versjon II (BDI-II). Resultat Det ble funnet signifikant forskjell i kroppsopplevelse mellom personer med AN og friske kontroller, hvor pasientgruppen skaret signifikant mer negativt på BAT sammenlignet med kontrollgruppen ved baseline (T1). Pasientgruppen hadde også signifikant lavere KMI og signifikant høyere EDE-Q, CIA og BDI sammenlignet med kontrollgruppen. Kroppsopplevelse hadde en signifikant positiv korrelasjon med spiseforstyrrelsessymptom og depresjonssymptomer. KMI var ikke korrelert med kroppsopplevelse. Det var heller ikke signifikant positiv korrelasjon mellom kroppsopplevelse og psykososial fungering. Det var høy drop out fra behandling totalt, og derfor ble det kun gjennomført deskriptive analyser på 6 forskningsspørsmal Disse indikerte bedring i kroppsopplevelse for personer med AN som fullførte behandling til forskjell fra de som droppet ut. Det tydet også på at de som droppet ut hadde mer negativ kroppsopplevelse ved baseline til forskjell fra de som fullførte behandling. Det fremkom også at de som droppet ut av behandling hadde høyere symptomtrykk på spiseforstyrrelse, psykososial fungering, og depresjon i tillegg til mer negativ kroppsopplevelse. De skaret høyere på disse parameterne både før (T1) og etter behandling (T2), sammenlignet med de som fullførte behandling. Konklusjon Resultatene indikerer at personer med AN har en negativ kroppsopplevelse, og at det kan vare en sammenheng mellom grad av kroppsopplevelse og psykisk symptomtrykk på spiseforstyrrelse og depresjon. Kroppsopplevelse, sammen med psykisk symptomtrykk og symptomer på spiseforstyrrelse og KMI sa også ut til a ha sammenheng med tendens til drop out. Disse resultatene må imidlertid tolkes med stor forsiktighet da man bare kan antyde en sammenheng basert på deskriptive data. Likevel antyder resultatene, sammenstilt med tidligere forskning at kroppsopplevelse også kan vare en viktig faktor med betydning for tilfriskning av AN. Mer kunnskap om kroppsopplevelsens betydning ved AN kan ha implikasjoner for behandling og gi kunnskap om forebyggende tiltak