«Verdibevissthet, autonomi, ambisiøsitet» En studie om kommunale flyktningtjenester sine erfaringer med bosetting av ukrainske flyktninger

Abstract

Den 24. februar 2022 ble Ukraina angrepet av Russland og svært mange ukrainere ble drevet på flukt. Regjeringen vedtok tidlig å innvilge kollektiv beskyttelse for alle ukrainere som kom til Norge. Kollektiv beskyttelse er en oppholdstillatelse som kan effektueres raskt, og som gir rett til bosetting med offentlig hjelp. Dette gjorde det mulig å bosette ukrainske flyktninger i norske kommuner uten lang ventetid, noe som var ønsket av nasjonale myndigheter. Både antall flyktninger som skulle bosettes og det tempoet som var forventet var i en helt annen skala enn det kommunale flyktningtjenester var vant til fra tidligere år. Bosettingsarbeidet med ukrainske flyktninger pågår fortsatt, to år etter angrepet, og det er til nå lite forskning på hvordan kommunale flyktningtjenester har opplevd dette arbeidet. Denne kvalitative studien har derfor som formål å belyse hvordan ansatte i flyktningtjenester har opplevd bosettingsarbeidet etter de politiske bestemmelsene som omhandlet ukrainske flyktninger. Problemstillingen er: Hva har kjennetegnet bosettingsarbeidet med ukrainske flyktninger, fra perspektivet til et utvalg ansatte i kommunale flyktningtjenester? Data er samlet inn gjennom fokusgruppeintervju med et ekspertutvalg av åtte informanter. Etter gjennomført refleksiv tematisk analyse ble det utarbeidet tre hovedtema: - Verdibevissthet. Informantene i studien reflekterte over forskjellsbehandling mellom ukrainske flyktninger og andre flyktninger og ønsket større grad av likebehandling mellom ulike grupper flyktninger. Informantene opplevde også en større velvilje som kom ukrainerne til gode, både fra nasjonale og lokale myndigheter, samt fra storsamfunnet. - Autonomi. Ansatte i flyktningtjenestene i studien formidlet en opplevelse om at de jobbet selvstendig mot å nå bosettingsmålet som var satt for deres kommune. I den positive varianten viste de en stolthet over å mestre dette selvstendig. I den negative varianten etterlyste de ansatte i flyktningtjenestene tydeligere føringer, oppfølging og en evaluering av prosessen fra nasjonale myndigheter. iii - Ambisiøsitet. Funnene viser at de ansatte i flyktningtjenestene har vært svært motiverte i sitt arbeid mot å nå de ambisiøse målene som ble satt. De har effektivisert bosettingsarbeidet og hatt en høy arbeidsbelastning, og i stor grad nådd sine mål. Funnene har blitt drøftet opp mot teori og relevant forskning. Teori om verdige trengende, faser i politikken og i særlig grad iverksettingsteori er benyttet for å sette de ansatte i flyktningtjenestene sine opplevelser i et større perspektiv. Teorier om motivasjon og bakkebyråkrater ble valgt etter analysen for å kunne generalisere fra de temaene som ble utarbeidet. Funnene rundt selve bosettingsarbeidet viste at det som har vært vellykket med bosettingsperioden var at kommunene nådde sine måltall. To grunner til at dette var mulig er motivasjon hos de ansatte i flyktningtjenesten, og politisk velvilje. Det som ble trukket frem som utfordrende var en opplevelse av forskjellsbehandling av ulike flyktninggrupper, manglende føringer fra nasjonale myndigheter, og manglende kapasitet i andre tjenester. Emneord: Bosetting, flyktningtjenester, kollektiv beskyttelse, iverksetting, verdige trengende