Åpenhetslov: Samfunnsansvar fra normativ til regulativ orden

Abstract

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Loven pålegger omtrent 9000 virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, både internt i egen virksomhet og eksternt i leverandørkjeder. Videre krever loven at allmenheten kan kreve informasjon fra virksomheter om hvordan de håndterer eventuell negativ påvirkning. Som en del av lovens krav må virksomhetene offentliggjøre en redegjørelse på sine nettsider en gang i året. Til nå har bedriftene offentliggjort en redegjørelse, og er i henhold til loven forpliktet til å publisere den påfølgende innen 30. juni 2024. Hensikten med denne studien er å gi et innblikk i hvilken effekt åpenhetsloven har som en regulativ lov i praksis. Som forskningsmetode har vi benyttet både kvalitativ og kvantitativ metode. Vi har intervjuet en offentlig tilsynsmyndighet, to ideelle organisasjoner, en nettverksbedrift og fire virksomheter fra oppdrettsbransjen. Videre supplerte vi data til studien gjennom informasjonskrav som ble besvart av 5 virksomheter fra oppdrettsbransjen. Våre funn viser at åpenhetsloven er en “kvasi-lov” som plasseres midt mellom normativ og regulativ orden. Åpenhetsloven er vedtatt som regulering, men så langt har den karakter av oppfordring og gode intensjoner. Dette skyldes manglende sanksjonering som kreves for at den skal være regulativ. Vi har tatt loven i bruk og fant at blant oppdrettsvirksomheter er det dårlig etterlevelse av åpenhetsloven. Dette skyldes ressursmangel da flere oppdrettsvirksomheter regnes som småog mellomstore virksomheter. Derimot viser våre funn at virksomhetene tar bærekraft og deres samfunnsansvar på alvor.