Elevers kritiske vurdering av tall og matematisk representasjon i media

Abstract

Matematikkfaget skal ruste elevene til å kritisk vurdere resonnement og argumentasjon for å kunne ta stilling til viktige spørsmål i samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2019a). Ifølge forskning vil det være nyttig for elevene å arbeide med kritisk vurdering av kvantitativ informasjon fra media (Gibbs & Park, 2022; Hauge et al., 2019; Kollosche & Meyerhöfer, 2021). Jeg har valgt å undersøke hvordan elever samtaler om og kritisk vurderer tallbasert informasjon i media ved hjelp av to forskningsspørsmål: 1. Hvilke samtalekvaliteter kommer til uttrykk når et utvalg grupper på 9. trinn undersøker autentiske tall og matematiske representasjon fra media? 2. Hvordan kritisk vurderer et utvalg grupper på 9. trinn autentiske tall og matematiske representasjoner fra media? For å belyse studiens forskningsspørsmål har jeg valgt en kvalitativ tilnærming og ved bruk av videoopptak har jeg undersøkt tolv elever fordelt i tre grupper, og deres samtaler rundt oppgaver med utklipp fra samfunnsaktuelle mediesaker. Datainnhenting ble gjort i samarbeid med to masterstudenter, hvor vi samarbeidet om planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg, samt transkripsjon av datamaterialet. Elevene jobbet med totalt fire oppgavesett bestående av tallbasert- og tekstuell informasjon. Det er for studiens analyse valgt å se nærmere på utvalgte samtalesekvenser fra to av gruppene. Analysen ble gjort ved hjelp av IC-modellen som tar for seg kvaliteter ved elevenes samtaler (Alrø & Skovsmose, 2002), og for å kunne si noe om elevenes vurderinger har jeg brukt begrepene matematisk, teknologisk og refleksiv kyndighet (Skovsmose, 1992). Det ble i tillegg brukt teori fra Hauge (2022) med hensyn på elevenes uttalelser rundt gyldighet og avsenders hensikter, og Mehta og Guzmán (2018) for å beskrive uttalelser om medienes designvalg og kommunikasjonsform. Målet for studien er å kunne si noe om elevers undersøkende samarbeid rundt matematikk fra media. Mine funn viser at elevene bygger på hverandres resonnement og argumentasjon i sine vurderinger av tall i media, og at de ved å forfekte og omformulere evnet å bruke særlig sin teknologiske kyndighet til å identifisere tvilsom bruk av matematikk. Elevene viser evne til å ta stilling til tallenes kontekst, og å vurdere hvor vidt man kan stole på matematikken som presenteres. Jeg oppfordrer til videre forskning på undervisning for elevers kritiske vurdering knyttet til tall i media og i samfunnet