Ubehagskompasset – et verktøy for navigering i elevers antiundertrykkende arbeid med egne holdninger

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan ubehag kan brukes som et konstruktivt middel for antiundertrykkende holdningsarbeid. For å få innsikt i det antiundertrykkende arbeidet med egne holdninger som elevene gjorde, er oppgavens tema avgrenset til seksuelle minoriteter. Som andre minoriteter i samfunnet, kan seksuelle minoriteter bli utsatt for undertrykkelse gjennom språket. Ubehagets pedagogikk fremstår som et relevant pedagogisk rammeverk for elevers antiundertrykkende arbeid med egne holdninger, fordi den hviler på en antakelse om at ubehagelige følelser er viktige for å endre dominerende tankesett, sosiale vaner og normative praksiser ved å forsøke å skape empati og forandring. Studiens problemstilling er: Hvordan kan ubehag brukes i undervisning om seksuelle minoriteter i norskfaget for å fremme elevers antiundertrykkende arbeid med egne holdninger? For å svare på denne brukes en kasusstudie med observasjon, loggbok og intervju som datainnsamlingsmetode. Studien tar utgangspunkt i erfaringer fra et undervisningsopplegg som ble gjennomført over to uker i en 10.klasse. Opplegget ble utviklet i samarbeid med læreren og på bakgrunn av teori om ubehagets pedagogikk og antiundertrykkende undervisning. Målet var å undersøke hvordan man kan «bevege» elevene i retning antiundertrykkelse i møte med ubehagets pedagogikk. Funnene mine viser at for å lykkes med bevegelse i retning antiundertrykkelse, må læreren tørre å slippe frem ubehag i klasserommet, men også invitere elevene til selvrefleksjon. Ubehag kan være knyttet til fordommer elever har om seksuelle minoriteter, men også til elevenes arbeid med å konfrontere egne (eller majoritetens) privilegier i samfunnet. Ved å gi rom for å kunne diskutere følelser og tanker, også de ubehagelige, kan man gi økt forståelse for usynlige strukturer som preger og opprettholder undertrykkelse i samfunnet. Det kan gi elevene verktøy til å håndtere situasjoner knyttet til homonegativisme både i og utenfor klasserommet. Elevenes reaksjoner og ytringer i forbindelse med sitt antiundertrykkende holdningsarbeid synliggjøres gjennom konseptet «ubehagskompasset» som blir utviklet gjennom studien. Dette konseptet viser at elevenes ytringer og reaksjoner i møte med ubehagets pedagogikk i klasserommet er flertydige. Det betyr at elevenes utsagn og atferd kan ha flere betydninger: Elevene kan skifte ståsted i løpet av undervisningsperioden og ha ulike syn på- og ytringer om seksuelle minoriteter i ulike settinger. Derfor må flertydighet omfavnes som en ressurs når elevene driver antiundertrykkende holdningsarbeid. Ubehagskompasset kan i så måte fungere som et verktøy lærerne kan ta i bruk for å navigere i elevenes ytringer og reaksjoner i undervisningssituasjoner basert på ubehagets pedagogikk.