Besøksforvaltning i kommunal planlegging - En studie av hverdagslandskapet i et lokalsamfunn langs Nasjonal turistveg på Andøya

Abstract

De siste 15 årene har det vært en vekst i turismen i Norge, og det norske landskapet er en viktigere del av ressursgrunnlaget for utviklingen av den naturbaserte turismen i regionene. Gjennom den kommunale planleggingen skal kommuner bidra til en bærekraftig utvikling av lokalsamfunn som berøres av økt turisme. Oppgaven utforsker hvordan besøksforvaltning gjennnom den kommunale planleggingen kan bidra til utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn i regionene. Med utgangspunkt i en casestudie av Bleik, et fiskevær langs nasjonal turistveg på Andøya, er det innhentet empirisk data gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse og kvalitative intervjuer. Oppgaven vektlegger innbyggerperspektivet å undersøke hvordan den hverdagslige bruken av landskapet påvirkes av naturbasert turisme. For å belyse forholdet mellom innbygger og landskapet et det tatt utgangspunkt i Europarådets landskapskonvensjon, som definerer landskapet slik mennesker oppfatter det. Det empiriske grunnlaget åpner for diskusjon av hvilken betydning landskapet har for stedets identitet og hvordan hverdags- og turistlandskapet i større grad kan samordnes med besøksforvaltning mot en bærekraftig utvikling som tar hensyn til lokalbefolkningen. Tradisjonelt har besøksforvaltning vært gjennomført i verneområder. Studiens funn viser på at de største utfordringene i lokalsamfunnet opptrer i utenfor verneområdet, særlig i naturreservatets randsone og andre sårbare naturområder. Dette tyder på at det er et behov for å se besøksforvaltning i sammenheng med naturområder som ikke er vernet, og ivareta naturverdiene etter plan- og bygningslovens verktøy gjennom den kommunale planleggingen. Funnene viser også at arealforvaltning og forebyggende tiltak har ikke vært tilstrekkelig prioritert på kommunalt nivå, og man det har ført til negativ påvirkning på naturen. Økt naturbasert turisme ført til endringer i hvordan lokalbefolkningen oppfatter og bruker sitt hverdagslandskap. Resultatene viser også at lokalbefolkningen verdsetter den sanselige opplevelsen av landskapet, som ikke er gjenkjennbart i naturområdene med økt turisme. Det konkluderes med at det er behov for å behov å forankre besøksforvaltning i den kommunale planleggingen for å sikre politisk vilje for gjennomføring av fysisk tilretteleggingstiltak for besøkende og involvere innbyggere i prosessene mot en utvikling på lokalsamfunnets premisser og naturens tåleevne, som samtidig ivaretar stedets identitet og landskapet opplevelseslandskap for lokalbefolkningen og besøkende.

The landscape is an important part of the the development of nature-based tourism in the regions. In Norway there has been a growth in the tourism over the last 15 years. The thesis explores how visitor management through municipal planning can contribute to sustainable development in local communities based on a case study of Bleik, a fishing village along Norwegian Scenic Route on Andøya. The thesis emphasizes the citizen perspective to investigate how the everyday use of the landscape is affected by nature-based tourism. Landscape is defined as an area as people perceive it by the The Council of Europe's Landscape Convention, and the thesis will contribute to shed light on the relationship between inhabitants and the landscape. The empirical data through a quantitative survey and qualitative interviews will help to understand how visitor management in municipal planning can contribute to sustainable development that considers the local community and population. The thesis also discusses what significance the landscape has for the place's identity and how the everyday and tourist landscape can to a greater extent be coordinated though visitor management on a local level. Traditionally, visitor management has been carried out in protected areas. The study's findings point to the biggest challenges in the local community occurring outside the protected area, especially in the nature reserve's marginal zone and other vulnerable nature areas. This indicates that there is a need to see visitor management in connection with nature areas that are not protected and safeguard the nature values according to the tools through municipal planning. The findings also show that land management and preventive measures have not been given sufficient priority at the municipal level and have had a negative impact on nature. Increased nature-based tourism led to changes in how the local population perceives and uses their everyday landscape. The results also show that the locals appreciate the sensuous experience of the landscape, which is not recognized in the natural areas with increased tourism. In conclusion the there is a need to anchor visitor management in municipal planning to ensure political will for the implementation of physical facilitation measures for visitors involving inhabitants in the process towards a sustainable development of local communities, because the landscape as an area for open-air recreation is important for the everyday use and place identity, and landscape experience for both locals and visitors.