Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRognhaugen, Karianne Ingrid Rønningen
dc.date.accessioned2022-07-21T06:03:27Z
dc.date.available2022-07-21T06:03:27Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3007425
dc.description.abstractI dag tapes natur i en fart vil aldri har sett maken til. For å kunne nå globale og nasjonale mål om å ta vare på natur, blir økologisk restaurering ansett som et svært viktig redskap. I dag er flere naturtyper truet, slik som slåttemark. Slåttemark har blitt utviklet gjennom generasjoner med aktiv skjøtsel, og overlevelsen av en slik naturtype, avhenger av dette. En essensiell del av restaureringsprosjekter er overvåkning. Overvåkning gir oss grunnlag for å finne ut hvilke tiltak som fungerer, og videre kunne vurdere effekten av tiltakene. Overvåkning kan designes på mange måter, men enkelte aspekter slik som antall observasjonsenheter, størrelsen på disse og plasseringen av dem er viktige elementer å ha klart for seg. Jo mer data man har, jo bedre statistisk utsagnskraft vil man oppnå, og desto mer troverdig blir resultatet. I Norge finnes blant annet NatStat, et systematisk overvåkningsopplegg tilpasset bruk i verneområder. Hensikten med overvåkningsopplegget er basert på definerte bevaringsmål av enkeltindikatorer som man enten ønsker mye, middels eller lite av i en naturtype. Jeg har undersøkt hvorvidt et slikt overvåkningsopplegg kan fange opp tilstanden i tre slåttemarksenger som er under restaurering i Sogndal kommune, samtidig som jeg har sammenlignet resultatene med to referanseområder, og mer detaljerte registreringer gjort i de samme områdene. I tråd med NatStat sitt overvåkningsdesign har jeg registrert tre ønskede og tre uønskede arter som indikatorer for god, middels eller dårlig tilstand basert på fastsatte grenseverdier utarbeidet i dette systemet. Resultatene mine indikerer at Fjøsbakken vest har flest ønskede arter, og har antageligvis kommet lengst i restaureringsprosessen, sammenlignet med de to resterende restaureringsområdene. Jeg har videre undersøkt hvorvidt grenseverdiene NatStat opererer med for indikatorarter og problemarter fungerer. Mine resultater viser at overvåkningsdesignet må ha finere oppløsning, fordi grenseverdiene ikke samsvarer med oppløsningen på overvåkningsdesignet. Jeg anbefaler bruk av en rute på 0,25m2 delt i fire mindre ruter, som en enkel endring for mer grundige resultater, tilpasset grenseverdiene.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectSlåttemarken_US
dc.subjectOvervåkningen_US
dc.subjectReferanseren_US
dc.subjectBevaringsmåls-metodikken_US
dc.titleEffektovervåkning av slåttemark: utprøving av overvåkningsmetodikken NatStaten_US
dc.title.alternativeEffect-monitoring of seminatural hay meadows: evaluation of the monitoring method NatStaten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeGE4-304en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal