Ikke tenk, bare gjør det! - Et autoetnografisk bidrag til kunnskap om å klatre

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er klatring, en aktivitet som i de siste årene har fått økt oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. Dette ses blant annet gjennom utbygging av stadig flere klatresentre og mer interesse for konkurranser. Da det sommeren 2021 ble arrangert OL i Tokyo, var klatring for første gang en del av programmet, og i mars i år fikk norske klatrere gleden av å følge NM i buldring direktesendt på NRK, TV. En økt oppmerksomhet og interesse for å klatre medfører også behov for å utvikle kunnskap om det å klatre som en erfaring, noe denne undersøkelsen vil bidra med. Forskningsspørsmålene er: 1. Hva erfarer en klatrer i møte med klatreveggen? Og 2. Hvordan bidrar erfaringer fra å være klatrende, til kunnskap om klatring som erfaringsfenomen? Oppgavens kontekst er klatreveggen, klatrekulturen, forskningslitteraturen om klatring og en selvbiografisk situering. Til sammen rammer disse fenomener inn verdenen til en klatrer. Hennes erfaringer i denne verdenen bringes frem gjennom autoetnografisk metode, hvor dagbok- og feltnotater er materiale. Det tas utgangspunkt i fenomenologisk teori, særlig Thomas Fuchs sin forskning om følelser som kroppslige og sosiale fenomener, som skapes i samspill mellom mennesker og de verdener de deltar og handler i. Funnene er inndelt i 8 fortellinger. Hver fortelling inneholder et utdrag fra feltnotater og en videre analyse. Ved å la fenomenologisk teori møte erfaringene fra en klatrer, kommer både klatrerens og klatreveggens dynamiske egenskaper frem. I møte med hverandre formes de gjensidig, noe som indikerer at klatreren og klatreveggen i fellesskap gir liv til klatring som erfaringsfenomen. Analysene viser også klatrerens pågående og unike rettethet (i fenomenologien omtalt som “intensjonalitet”) mot veggen, samtidig som det fremkommer svake linjer mellom en unik og en felles rettethet blant klatrere. Funnene i undersøkelsen rammer inn erfaringen av å være et “klatrende vesen”. Denne erfaringen eksisterer ikke isolert, men oppstår i møte med veggen, andre mennesker og kulturen. Drøftingen er viet til å diskutere klatrespråkets- og graderingssystemets funksjon og begrensninger, hva forskning om egne erfaringer kan bety, identitets- og kjønns-tematikker samt styrker og svakheter ved undersøkelsen. Samlet sett bidrar masteroppgaven med en ny forståelse av det klatrende vesenets møte med klatreveggen. Den viser også at en fenomenologisk analyse kan gi klatring som sosialt og erfart fenomen et nytt teoretisk tilfang i forskningslitteraturen.