| dc.description.abstract | I denne avhandlingen undersøker jeg fremstillinger av natur og barndom i et utvalg norske barnebøker. Utvalget består av Stian Holes bildeboktrilogi om Garmann (2006; 2008; 2010), den illustrerte barneromanen Tonje Glimmerdal (2009) av Maria Parr, og ungdomsromanen Fredlaus (2006) av Ragnar Hovland. Felles for tekstene er naturkonstruksjonenes fremtredende posisjon i fortellingen. Avhandlingen argumenterer for at disse konstruksjonene er avgjørende for tekstenes fremstillinger av barnekarakterenes danning.
Avhandlingen er i dialog med økokritisk teori, naturtenkning fra Rousseau og Thoreau, og Klafkis kategoriale danningstenkning, og svarer på to forskningsspørsmål. Det første handler om hvordan tekstene konstruerer natur og hvordan barnekarakterene skrives inn i disse naturkonstruksjonene, og det andre om hvordan barnekarakterenes erfaringer i og refleksjoner over landskapene de oppholder seg i, kan leses i lys av danningsteori.
Jeg har hovedsakelig forholdt meg til den delen av økokritikk som diskuterer litterære landskapskonstruksjoner. Tekstlesningene viser at materialet reproduserer etablerte tankemønstre om pastoral og vill natur, og de gjør rede for hvordan tekstenes spesifikke fremstillinger av hage og skog er knyttet til slike overordnede mønstre. Et viktig poeng er at disse tankemønstrene, eller tankefigurer, virker inn på hvordan karakterene fortolker landskapene de er skrevet inn i, og på hva slags danningsrom landskapene representerer.
Som del av denne diskusjonen kartlegger avhandlingen tekstenes fremstillinger av landskap og barndom mot «Natur-i-kultur»-matrisen slik denne er utviklet i forskningsgruppen Natur i barnelitteratur og -kultur ved Høgskulen på Vestlandet. Denne matrisen er et analytisk verktøy jeg bruker for å diskutere hvordan landskapskonstruksjonene kan leses som økokritiske danningslandskap for karakterene der relasjonen mellom natur og kultur feires, utforskes og problematiseres.
I diskusjonene om tekstenes danningsfremstillinger finner jeg at de tre karakterenes selvforståelser endres som følge av at de utvikler og nyanserer sine landskapsforståelser. Det kommer jeg frem til ved å se nærmere på hvordan karakterene forstår seg selv i relasjon til de landskapene de oppholder seg i, hvordan de forholder seg til at landskapene er i endring, og hvordan de erfarer at landskapene, på ulike måter, er truet.
Hvordan karakterene fortolker landskapene, henger sammen med hvordan de er konstruerte som litterære figurer. Jeg diskuterer tekstenes barndomsfremstillinger i lys av litterære barndomsfigurer fra en romantisk naturfeirende tradisjon. Ved siden av at jeg finner flere spor av romantisk tankegods i tekstenes konstruksjoner av karakterer og landskap, peker jeg på at det er mulig å lese karakterene i dialog med antropocen tenkning ved at de i tekstene tillegges refleksjoner om mennesket som en destabiliserende økologisk kraft. Dette er refleksjoner som leder til innsikter hos karakterene i at deres landskapstilknytninger ikke bare er idylliske og noe som kan feires, men som også er komplekse og sammensatte relasjoner som innebærer ansvar. Selv om jeg viser at tekstene i stor grad reproduserer antroposentriske og feirende naturforståelser, fremhever jeg at karakterene problematiserer ukritiske og idealiserende naturfeiringer, både i seg selv, og hos andre karakterer. Det gjør dem til kritiske og selvrefleksive karakterer som beveger seg mellom ulike måter å forstå seg selv og sin relasjon til natur på, og som i tillegg vurderer hvordan andre karakterer posisjonerer seg i landskapene.
Avhandlingen er et bidrag til barnelitteraturforskningens teoretiske og analytiske dybdeforståelse av litteraturens naturkonstruksjoner. Den viser hvordan litteraturen reproduserer etablerte tenkemåter om relasjoner mellom barndom og natur, men den presenterer også ny kunnskap om hvordan disse tenkemåtene utvikles og nyanseres i nye litterære tekster for barn og unge. Det gjør den ved å demonstrere hvor integrert etablerte tenkemåter om forholdet mellom natur og barndom er i danningsdiskursen i avhandlingens tekstutvalg. | en_US |
