| dc.description.abstract | Bakgrunn: Over 30 099 personer i Norge fikk en kreftdiagnose i 2012, og tallet forventes å øke for hvert år. Det er nærliggende å tro at flere av disse personene har en eller flere nære pårørende. Det er derfor stor sannsynlighet for at sykepleier kommer i kontakt med pårørende til kreftpasienter i norske sykehus.
Problemstilling: «Hvordan ivareta pårørende til pasienter med nyoppdaget kreft»?
Hensikt: Målet med oppgaven er å definere hvordan sykepleier på best mulig måte kan ivareta pårørende til pasienter med nyoppdaget kreft.
Metode: Litteraturstudie bygget på relevant forskning, pensum og faglitteratur.
Resultat: Funn i litteratur og forskning viser at pårørende til kreftpasienter har flere likheter. Flere studier vektlegger pårørendes likheter på reaksjoner i en akuttfase. Mange pårørende beskriver symptomer som angst og depresjoner allerede rundt diagnosetidspunkt. Å opprettholde håpet er viktig for pårørende. Andre studier vektlegger mangelfull sykepleie til pårørende. Funn viser at flere pårørende savner å bli inkludert, hørt og sett av helsearbeideren i sykehus. Fra et sykepleierperspektiv kommer det frem at sykepleier opplever at det kan være vanskelig å ivareta pårørende på en god måte. De beskriver manglende dokumentasjon og mangelfulle intervensjoner til pasientens pårørende. Oppgaven tar for seg hvordan sykepleier kan ivareta pårørende, med bakgrunn i valgt forskning. Dette sees i forhold til hvilke utfordringer pårørende til pasienter med nyoppdaget kreft har, og hvordan håp kan bidra til ivaretakelse.
Konklusjon: For at sykepleier skal kunne ivareta pårørende til nydiagnostiserte kreftpasienter på sykehus må sykepleieintervensjoner starte tidlig, rundt diagnosetidspunktet. De pårørende må deretter inkluderes under hele forløpet. Sykepleier må være bevisst verbal og non-verbal kommunikasjon, samt ha evne til å lytte til de pårørende. Ivaretakelse av håp må vektlegges. | nb_NO |
