Sentralisering og økonomisk aktivitet på Haugalandet

Abstract

Oppgaven omhandler et aktuelt emne for vår region; sentralisering og økonomisk aktivitet. Spørsmål som omhandler dette temaet har blant annet vært hyppig diskutert knyttet til debatten om mulige endringer i kommunegrenser. Problemstillingen i vår oppgave har vært å undersøke endringer i sentraliseringen i vår region fra 1960 til i dag, med hovedfokus på perioden 2000-2014. Vi studerer årsaker til sentraliseringstendenser. Gjennom oppgaven har vi undersøkt befolkningsutviklingen og andre økonomiske faktorer i hver enkelt kommune, for deretter å få et helhets-inntrykk av utviklingen i regionen samlet sett. Vi har brukt en kvantitativ forskningsmetode, basert på deskriptiv statistikk. Tallmaterialet er presentert i tabeller, grafer og kart for å få en bedre oversikt. Vi har forsøkt å finne grunnlaget for endringer i de ulike kommunene, og knyttet dette opp mot problemstillingen vår. I det avsluttende kapittelet har vi brukt avstandsmatriser, romlige Gini-indekser og multippel regresjonsanalyse for å undersøke tidligere hypoteser og teorier. Vi har brukt teorier for sentraliseringsmekanismer og økonomisk aktivitet. Modeller er hovedsakelig fra by- og regionalvitenskap. Vi har studert sentraliseringstendenser på ulike geografiske nivåer. Vi har først fokusert på hvordan befolkning og økonomisk aktivitet har vært fordelt mellom ulike soner internt i de enkelte kommunene over tid. Deretter tar vi et mer overordnet, regionalt perspektiv, og ser på fordelingen mellom de ulike kommuner i regionen. Det konkluderes med en sentralisering fra spredtbygde til tettbygde strøk i kommuner, og sentraliseringen mot regionsentret har økt kraftig gjennom årene. Gjennom informasjon om pendlestrømmer, boligmarked og handlestrømmer viser det seg også at sentraliseringen mot det sentrale arbeidsmarkedsområdet i regionen har økt gjennom tidene. Flere steder i oppgaven illustreres det godt at byområdet Haugesund strekker seg naturlig godt utover eksisterende kommunegrenser. Samtidig konkluderer vi stadig med at Haugesunds posisjon som regionsenter styrkes. Spesielt byområdet Haugesund, og sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette mer interessant enn den inndelingen som er gitt ved kommunegrenser.