Kroppsøvingslæreres oppfattelser av vurdering i kroppsøving

Abstract

Vurdering i skolen kan sies å ha mange formål. Et av disse handler om at elevene selv skal skjønne hva de skal lære, og bidra til læringsarbeid for hverandre, slik at de sammen kan hjelpe hverandre i læringsprosessen. I tillegg er et av formålene med vurdering å fremme læring (Opplæringsloven, 2020). Kroppsøving er et læringsfag på lik linje med andre fag i skolen, og er et gjennomgående fag i det 13-årige skoleløpet. Faget skal inspirere til en livslags bevegelsesglede og gi elevene mulighet til å utvikle eget selvbilde. Dette er store ambisjoner, og det er nettopp derfor vurdering i faget kan ha en stor påvirkningskraft for elevenes motivasjon til bevegelse videre i livet og deres selvbilde. Hva som skal ligge i vurderingsgrunnlaget og hvorfor er omdiskutert i kroppsøving. Lærere starter arbeidslivet med ulike personlige preferanser, ulik utdanning, erfaringer, meninger og holdninger. Derfor vil lærerens forståelse av vurdering i faget i stor grad påvirke hvordan elevene blir vurdert. Dette medvirket til følgende problemstilling: Hvordan oppfatter kroppsøvingslærere vurdering i kroppsøving? For å besvare problemstilling ble det anvendt en fenomenografisk forskningsmetode og gjennomført kvalitative intervju. Denne tilnærmingen ønsker å undersøke, identifisere og analysere menneskers kvalitative forståelser og oppfattelser av ulike fenomen i verden. Studiens utvalg besto av 12 kroppsøvingslærere med variert alder og erfaring, fra ulike skoler i fylkene Vestland, Møre og Romsdal, Viken og Rogaland. I analysen ble lærernes oppfattelser kategorisert og strukturert i et utfallsrom av oppfattelser, som synliggjør sammenhenger, variasjon og dybde mellom oppfattelsene. Funna viste at lærerne oppfatter vurdering i kroppsøving som skjønnsbasert, karakterorientert, paradoksalt, nedprioritert, motiverende og komplekst. Variasjonen i utfallsrommet kan ha et pedagogisk potensial for kunnskapsutvikling. Variasjonen viser i tillegg at oppfattelsene ikke kan reduseres til en enkelt oppfattelse, men må forstås ved å se på utfallsrommet som en helhet. Studiens utfallsrom viser likevel et bredt spekter av oppfattelser, som tyder på et behov for videre undersøkelser av fenomenet, slik at forståelsen av vurdering i kroppsøving kan bli mer konsis og entydig for lærere.