dc.contributor.author | Kolltveit, Beate-Christin Hope | |
dc.contributor.author | Fløde, Mari | |
dc.contributor.author | Orvik, Elsa | |
dc.contributor.author | Haltbakk, Johannes | |
dc.contributor.author | Graue, Marit | |
dc.date.accessioned | 2021-09-30T12:34:25Z | |
dc.date.available | 2021-09-30T12:34:25Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-93677-61-1 | |
dc.identifier.issn | 2535-8103 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2786665 | |
dc.description.abstract | Det er forventet at antall voksne med diabetes vil øke kraftig i hele verden og da spesielt andelen av personer med diabetes type 2. Dette er en utvikling som bekymrer og byr på utfordringer for både primær- og spesialisthelsetjenesten. Da det ikke finnes en systematisk oversikt over hvor mange av medlemmene i Norsk sykepleierforbunds faggruppe for diabetessykepleiere (NSF/FFD) som arbeider i henholdsvis primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og hvilke ansvars- og arbeidsoppgaver diabetessykepleiere har, ble Høgskulen på Vestlandet kontaktet for å få hjelp til å gjennomføre en undersøkelse blant medlemmene i faggruppen.
Høsten 2017 ble det gjennomført en spørreundersøkelse i både primær- og spesialisthelsetjenesten blant alle medlemmer i NSF faggruppe for diabetessykepleiere (NSF/FFD). Et elektronisk spørreskjema med spørsmål om deres ansvars- og funksjonsområder i helsetjenesten ble sendt via e-post til medlemmene. 170 av totalt 328 medlemmer svarte (svarprosent 53 %). Data fra spørreskjemaundersøkelsen ble analysert med deskriptiv statistikk.
Resultatene viste at alle deltakerne hadde lang yrkeserfaring og relativt mange hadde videreutdanning. Diabetessykepleiernes ansvars- og funksjonsområder var i stor grad knyttet til deres kunnskaper om behandlingsrelaterte forhold, og utrednings- og behandlings tiltak gitt i nasjonale retningslinjer. Dette bidrar til å sikre at den enkelte får en mest mulig individuelt tilpasset behandling for å forebygge komplikasjoner og fremme god helse og livskvalitet gjennom god medisinsk behandling og evne til egenmestring. Sykepleiernes veiledningsfunksjon var knyttet til sentrale områder innen diabetesbehandlingen, situasjoner og forhold i et livsløpsperspektiv og ikke minst til veiledning innen helsefremming, forebygging og livsstil. Ansvars- og funksjonsområder hadde ulikt vekt og omfang i tråd med ulikheter i pasientgrunnlaget i spesialist- og variasjon i autonomi og kvalitet. Det synes som at det i deler av helsetjenesten er en god struktur og plan for diabetesbehandling, men diabetessykepleieres ansvar og funksjonsområde bør videreutvikles slik at kompetansen kan brukes mer målrettet. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskulen på Vestlandet | en_US |
dc.relation.ispartofseries | HVL-Rapport;18/2021 | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | Sykepleie | en_US |
dc.subject | Ansvarsoppgaver | en_US |
dc.subject | Roller | en_US |
dc.subject | Helsetjenesten | en_US |
dc.title | Diabetessykepleiers ansvars- og funksjonsområder i helsetjenesten | en_US |
dc.type | Report | en_US |