En systematisk litteraturgjennomgang av kvalitet i instrumenter brukt til språkkartlegging i innføringstilbud i tidligere Hordaland fylke

Abstract

Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående skole har rett på særskilt språkopplæring, jf. §2-8 og §3-12 i Opplæringslova, dersom elever ikke har ‘tilstrekkelig ferdigheter i norsk’. Fokuset i denne masteroppgaven har vært å se på hvilke kartleggingsmateriell skolene i tidligere Hordaland fylke bruker for å kartlegge norskferdigheter i innføringstilbud, hva disse brukes til og deretter å vurdere reliabilitet og validitet i prøvene. Undersøkelsen min var todelt. Først sendte jeg ut et kort, nettbasert spørreskjema til alle 25 skoler i tidligere Hordaland fylke som på sine nettsider informerer om at de har innføringstilbud, og jeg fikk inn svar fra lærere på 17 ulike skoler. Deretter ble det gjennomført en systematisk analyse av 14 kartleggingsprøver ved hjelp av EFPA Test Review Model. Denne undersøkelsen av kvaliteten av instrumentene ble gjort ved å bruke internasjonale standarder for å undersøke kvaliteten i tester som brukes til utdanningsformål. Resultatene viser at skoler kartlegger ofte og bruker ofte flere ulike kartleggingsverktøy for å kartlegge elever, og at prøvene brukes til ulike formål, som å tilpasse undervisningen, nivådele grupper og avdekke vansker på første- eller andrespråket. Den viser også at noen av prøvene brukes for å vurdere om elever har rett til særskilt språkopplæring (jf. §2-8 og §3-12 i Opplæringslova), noe som gjør at prøven anses som ‘high stake’ fordi den kan ha store konsekvenser for elevens videre opplæring. I drøftingen problematiseres det også at begrepet ‘tilstrekkelig norskferdigheter’ ikke er avklart i lov eller forskrift, og at det er uklart hva som egentlig avgjør om en elev har eller ikke har rett til særskilt språkopplæring. Litteraturgjennomgangen viser at de fleste kartleggingsprøvene som brukes i liten eller ingen grad vurderes i forhold til reliabilitet og validitet. Funnene i denne studien viser at det er et stort behov for at kartleggingsmateriell som brukes i skolen for å kartlegge minoritetsspråkliges språkferdigheter, må vurderes i forhold til reliabilitet og validitet for å sikre at elever vurderes etter prøver som måler det de sier de skal måle og som gir resultater man kan stole på. I tillegg må begrepet ‘tilstrekkelige norskferdigheter’ avklares i lov eller forskrift, slik at alle har den samme forståelsen av når en elev skal ha opplæring etter ordinær læreplan.