«Jeg tror det blir veldig overraskende – og kanskje ikke som planlagt» : Elevenes opplevelser og erfaringer av et tverrfaglig møte mellom kunstfag og naturfag – med elektroetsing og dyptrykk som berøringspunkt.

Abstract

Samfunnet og arbeidslivet endrer seg hele tiden og dermed må også det barn og unge lærer på skolen endres for å være relevant. I framtiden trengs arbeidstakere som evner å reflektere, tenke kritisk, og å være utforskende og kreative. Høsten 2020 trer fagfornyelsen inn i skolen og nye læreplaner skal tas i bruk. I disse legges det til rette for tverrfaglighet og dybdelæring. Det skal bli bedre sammenheng mellom de ulike delene av læreplanverket, og på tvers av faggrenser. Det kreves tid – og mye arbeid – for å få til de gode tverrfaglige møtepunktene som legger til rette for dybdelæring i dagens fagdelte skole. Denne masteroppgaven har til hensikt å utforske hvordan man kan skape meningsfulle møter mellom naturfag og kunstfag. Studiens fenomenologiske utgangspunkt bidrar til å belyse dette skapende møtet fra elevenes ståsted, gjennom deres opplevelser og erfaringer. Forskningsdesignet i masteroppgaven bygger på aksjonsforskning og aksjonslæring. Med utgangspunkt i estetiske læreprosesser, ble et tverrfaglig undervisningsopplegg utviklet i samarbeid med kolleger. Naturfag og kunstfag møttes med elektroetsing, der elektrolyse og grafisk dyptrykk ble et skapende berøringspunkspunkt. Dette er et eksempel på et møte som naturlig ligger der, ettersom verden, utenom skolen ikke er ikke delt i fag. I skolen må vi hjelpe elevene å se temaer fra flere sider, skape helhet og belyse sammenhengen. Formålet er å få fatt på elevenes opplevelser og erfaringer med det tverrfaglige – og elektroetsing som teknikk – gjennom utprøving av dette nyutviklede undervisningsopplegget. Det sees på meningsdanningen i koblingen mellom naturfag og kunstfag. Problemstillingen lyder: «Hvordan kan et tverrfaglig undervisningopplegg med elektroetsing av kobberplater til dyptrykk skape et berøringspunkt mellom naturfag og kunstfag i videregående skole?». Problemstillingen belyses med utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: «Hvordan opplever og erfarer elevene det tverrfaglige møtet?». Dette undersøkes med utgangspunkt i teori om affordance, dybdelæring, estetiske læreprosesser og estetisk erfaring. Her vil de mest sentrale teoretikerne være James J. Gibson, John Dewey, Hansjørg Hohr , Bennyé D. Austring og Merete Sørensen. Kvalitativ metode med fenomenologisk perspektiv ble brukt for å besvare problemstillingen. Det empiriske materialet er innhentet gjennom fokusgruppeintervju med elever og lærere i en videregående skole, elevlogger, deltakende observasjon og feltnotat. Noen elevarbeid er presentert sammen med funn, dette for å illustrere elevenes opplevelse av verktøy, teknikk, naturfagslab og grafikkverksted – i lys av affordance-begrepet til Gibson. Data ble analysert gjennom en stegvis- deduktiv induktiv metode hvor jeg kodet etter hva elevene hadde sagt i intervju og loggbøker. Dette bevarte essensen i empirien og tok vare på elevenes synspunkter. Gjennom et tverrfaglig undervisningsopplegg viser studien at estetiske læreprosesser kan være en måte å oppnå dybdelæring. Arbeid med varierte arbeidsmåter som inkluderer hele mennesket kan gjennom skaperglede, engasjement og utforsking medføre motivasjon og mestring. Ved å legge til rette for den estetiske dimensjonen og det uforutsigbare kan kunnskapen settes i spill og anvendes til å skape noe i nye kontekster. Dette kan føre til estetisk erfaring som igjen kan sees på som dybdelæring. Et interessant spørsmål i forlengelsen av dette er: På hvilken måte vil det i skolen vil bli lagt til rette for endringer for å finne tid og rom til å utvikle de gode meningsfulle møtene mellom fag?