Jakten på medvirkning – forståelse og bruk av medvirkning i prosjektet ”nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse”

Abstract

Bakgrunn: Masteroppgaven har sitt utspring i prosjektet «nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse” som er initiert av Helsedirektoratets satsning. Med en bachelor i folkehelse, er jeg svært interessert i hvordan et slikt nasjonalt prosjekt har blitt gjennomført i praksis, og hvilke konsekvenser dette har fått. Min posisjon i dette prosjektet var som samfunnsarbeidsstudent, og ikke folkehelsestudent. Likevel har mitt folkehelseperspektiv vært til stede både bevisst og ubevisst gjennom hele arbeidet med oppgaven. Hensikt og problemstilling: Prosjektets formål er å bidra til økt kompetanse om hensiktsmessige medvirkningsmetoder, samt problematisere medvirkningsbegrepet. Det tas utgangspunkt i følgende problemstilling: ”Hvordan forstås begrepet medvirkning og hvilke følger får dette for metodevalg i prosjektet ”nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse?” Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming og datagrunnlaget er basert på intervju av folkehelsekoordinatorer i de respektive kommunene. I tillegg benyttes det av kvalitative data i form av rapporter. Det teoretiske rammeverket for studien er Roger Harts (1992) deltakerstige, Paulo Freire (1999) sine teorier rundt dialog og kritisk bevissthet, samt Robert Putnam (2000) om sosial kapital. Andre teorier som empowerment og sted vil også være en del av oppgaven. Funn: Funnene mine viser at på tross av ingen begrepsavklaring rundt medvirkningsbegrepet, har de ulike kommunene benyttet seg av flere gode mobiliserings- og medvirkningsmetoder. Noen med litt mer sukess enn andre. Flere små prosjekt har dukket opp i løpet eller etter endt prosjektperiode, noe som har ført til positive tiltak for lokalmiljøet