Improvisasjon som bindeledd mellom teori og praksis i profesjonsutdanninga til lærarstudenten

Abstract

Denne artikkelen undersøkjer kunnskap og erfaring med improvisasjon som fenomen i lærarutdanninga. Gjennom fire semester har ei gruppe lærarstudentar undersøkt, prøvd ut og reflektert over ulike sider av improvisasjon relatert til pedagogikk og elevkunnskapsfaget. Faglege syklusar kopla til teori om relasjonell klasseleiing, vurdering for læring og improvisasjon har vore bakgrunn for intervjuet vårt. For å få innsikt i studentane si forståing av improvisasjon vart eit fokusgruppeintervju med fem studentar gjennomført våren 2015. Funna indikerer at studentane brukar praksisforteljingane sine til å forklara samanhengen mellom teoretisk forståing og praktisk bruk av improvisasjon i undervisninga. Studentane si bevisstgjering kring sentrale faktorar knytt til improvisasjon, som t.d. forholdet mellom repertoar og improvisasjon, er noko som kan ha positiv innverknad på utvikling av studentane si profesjonsforståing. Studentane synest å ha ei klar formeining om at planlegging, repertoar og øving er eit utgangspunkt for vellukka undervisning. Vidare verkar dei medvitne om kor viktig det er å vurdera og justera undervisninga si i samspel med elevane, både i spontane situasjonar og i planleggingsfasane.