Branntekniske utfordringer ved prosjektering av fremtidens høyhus i massivtre
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2611897Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I Norge finnes nå de to høyeste byggene i verden konstruert i massivtre og limtre. Krav om drastiske kutt i utslipp av drivhusgassen CO2 er en viktig pådriver for å redusere bruken av stål og betong. Det er derfor et overordnet må å i større grad anvende miljøvennlig og kortreist trevirke til konstruksjon av nye bygg.
Høye massivtrekonstruksjoner er et relativt nytt fenomen sammenlignet med konvensjonelle høyhus i stål og betong. I takt med denne utviklingen dukker det også opp nye utfordringer og problemer som må løses med hensyn til brannsikker utforming. I tillegg er regelverket som benyttes i dag i liten grad tilrettelagt for og tilpasset denne overgangen.
Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte i klimagassutslipp med 40% innen år 2030. Dette innebærer en omfattende omstilling som krever godt samspill mellom lovgivende myndighet som forvalter regelverket og utbyggere slik at denne prosessen og utviklingen skal foregå så effektivt som mulig. I dag kan regelverket som benyttes være til hinder for dette ettersom preaksepterte ytelser og ordlyden i gjeldende forskrifter i liten grad har åpnet for å benytte seg av massivtre i høye bygg.
Hovedmålsettingen med denne oppgaven er å kartlegge, belyse og drøfte problemområder knyttet til bruk av massivtre i høye bygg via gjennomgang av relevant forskning. I tillegg drøftes to konkrete byggeprosjekter knyttet til oppføring av høye bygg i massivtre. Ved gjennomgang av denne forskningen og disse byggeprosjektene skal det drøftes og belyses at det eksisterende kunnskapsnivået med hensyn dagens regelverk og løsninger kan være begrensende innen prosjektering av stadig høyere massivtrebygg.
Litteraturstudien viser at resultater fra standardiserte testmetoder av bygningsdeler ikke nødvendigvis er representative for fullskala tester hvor de samme bygningsdelene er benyttet. Det fremkommer avvik knyttet til brannforløp, temperaturer og forkullingshastigheter. Begrepet fullstendig brannforløp er benyttet i TEK17 i sammenheng med blant annet krav til bæreevne og stabilitet, men selve begrepet er ikke tydelig definert. Godkjente standarder for branntesting av materialer som NS-EN 1363 tar ikke hensyn til avkjølingsfasen i en brann. Branntester utført med veiledning fra denne krever derfor at det gjøres antagelser om hvordan en akseptabel avkjølingsfase utarter seg. Dette skaper usikkerhet og åpner for fortolking av regelverk. Fenomener som delaminering og selvslokking benyttes av produsenter som begrunnelse for at det blant annet er akseptabelt å konstruere bæresystemer utelukkende i limtre. Forskning og forsøk viser at det til nå ikke er nok kunnskap om mekanismene rundt dette til å dokumentere en iboende brannmotstand i massivtre.
I casestudiet blir det gjennomgått to brannkonsepter for henholdsvis Sørhauggata 100 i Haugesund og Moholt 50|50 i Trondheim. Begge disse var nytenkende prosjekter som hadde som mål å bygge bærekraftige boligblokker i massivtre for studenter. Her kommer det frem at sikkerhetsnivået i stor grad baseres på et operativt og velfungerende sprinklersystem og det benyttes flere kompenserende tiltak knyttet til sprinkleranlegget for å hindre feil og sikre høy operasjonssikkerhet. Ved å studere reelle byggeprosjekter og observere hvilke type problemer de prosjekterende må løse kan det konkretiseres på hvilke områder det er tydelige forbedringspotensialer med tanke på effektivisering av samspillet mellom prosjektering og regelverk.
Beskrivelse
Høgskulen på Vestlandet Masteroppgave i Brannsikkerhet