Elementer av betydning for et likeverdig samarbeid mellom stat og kommune ved det lokale NAV-kontor

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: NAV har en strategi om kontinuerlig forbedring. Dette er nødvendig for å opprettholde legitimitet i samfunnet. Det er også nødvendig fordi velferdsstaten vår er i ferd med å bli for kostnadskrevende. Tverretatlig samarbeid er av betydning for å imøtekomme denne utfordringen. Formål: Formålet med denne studien var å undersøke hvilke faktorer som kunne fremme eller hemme graden av et likeverdig samarbeid mellom styringslinjene på de lokale NAVkontorene. Dette da NAV-reformen bygger på et mål om å være en helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning. De lokale NAV-kontorene består av et partnerskap mellom stat og kommune nedfelt i en partnerskapsavtale. Likeverdighet mellom styringslinjene er en del av avtalen. Metode: Studien bygger på en komparativ case studie med et forskningsdesign som er beskrivende og teoretisk fortolkende. Studien har en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Forskeren har en førforståelse med et sosialkonstruktivistisk perspektiv. Det ble utarbeidet en relativt strukturert intervjuguide (Thagaard, 2013) og gjennomført 8 intervjuer med et strategisk utvalg av deltakere. Intervjupersonene var ledere og ansatte fra to ulike lokale NAV-kontor. Intervjuene ble analysert ut fra både en temasentrert- og en personsentrert analytisk tilnærming. Funn ble presentert ut fra en deskriptiv målsetting og deretter drøftet mot aktuell teori. Problemstilling: Hvilke elementer er av betydning for et likeverdig samarbeid mellom stat og kommune ved det lokale NAV-kontoret? Resultat: Det fantes en felles plattform av stolte og engasjerte medarbeidere ved NAVkontorene som ønsket det beste for både brukerne og NAV. Resultater knyttet til styringsprinsipper med bakgrunn i New Public Management og NAV sitt slagord gav anerkjennelse i statlig styringslinje ved lokal-kontoret. I kommunal styringslinje var det anerkjennelse knyttet til fag i egen profesjon og NAV sin visjon. Det lokale NAV-kontoret opplevde at stat og kommune i overordnet ledelse ikke var samordnet vedrørende krav og forventninger til det lokale NAV-kontoret. Det var sterk grad av overordnet styring i statlig styringslinje, og stor grad av autonomi og handingsrom i kommunalstyringslinje. Nyansatte i NAV var mer åpne for nye ideer knyttet til et helhetlig NAV-kontor enn ansatte med erfaring fra tidligere moderetat. Møtepunkter for felles informasjonsdeling, drøftinger, læring og kjennskap var av betydning for opplevelsen av et likeverdig samarbeid. Det å flytte fokus fra tradisjonell oppgaveløsning knyttet til type NAV-ytelse og over til imøtekommelse av brukernes behov gav en større grad av samlende faglig retning.

Konklusjon: Opplevelsen av likeverdighet handlet om anerkjennelse av hverandres kompetanse og ansvarsområde. Grad av felles målsetting, kjennskap til hverandre og balanse i styringslinjene var av betydning for hva som gav anerkjennelse. Da overordnet styringslinje i stat og kommune hadde ulike krav og forventninger til det lokale NAV-kontoret, så måtte kontorets ledelse selv bidra til å skape balanse. Dette for å ivareta styringslinjenes målsettinger og bidra til anerkjennelse av alle de ulike ansvarsområdene. Det å anerkjenne sosialfaglig tilnærming som nødvendig for å gripe om arbeidslinjen synes å kunne gi en felles faglig retning som kan virke samlende. Dette i motsetning til tradisjonell oppgaveløsning ut fra ytelse, som snarere kan bidra til en polarisering. Nøkkelord: Tverretatlig samarbeid, likeverdig partnerskap, ledelse, NAV, anerkjennelse, styring og kontroll, New Public Management, profesjon