Nasjonal ramme for vindkraft på land - Forventninger og medvirkning

Abstract

Med målsetning om å legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft på land i Norge, fremmet Regjeringen gjennom stortingsmelding nr. 25 for perioden 2015-2016, Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030, forslag om at det skulle lages en nasjonal ramme for vindkraft på land.1 I henhold til energimeldingen er det en målsetting å legge til rette for en konfliktdempende politikk og bidra til at de beste lokalitetene for utnytting av vindkraft blir valgt.1 Denne studien undersøker hvordan arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft på land er blitt oppfattet. For å belyse denne problemstillingen har vi valgt å benytte oss av fire delproblemstillinger. Hvordan er målsetningen oppfattet, hvordan er det lagt til rette for medvirkning, om arbeidet hviler på et rettslig grunnlag -og hvilke forventninger arbeidet har skapt, vil hjelpe oss å svare på oppfattelsen av arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft på land. Det er valgt en kvalitativ tilnærmingsmåte for svare på hoved -og delproblemstillinger, hvor intervju med 12 aktører er blitt gjennomført. Utvalget består av interesseorganisasjoner, representanter for vindkraftbransjen, tre vestlandske kommuner og tre aktører fra den sentrale forvaltningen. På bakgrunn av studien kan det konkluderes med at aktørene er delt i sin oppfatning om hva nasjonal ramme for vindkraft på land er. Studien viser at det er en delt oppfattelse om hva målsetningen med arbeidet er. Det kan slås fast at arbeidet med nasjonal ramme har skapt forventninger rettet mot rammens konfliktdempende funksjon, at rammen videre i prosessen vil virke konfliktskapende og at det forventes en endring i kommunenes posisjon. Nasjonal ramme har ikke et rettslig grunnlag. Det er viktig å poengtere at arbeidet med nasjonal ramme ikke er avsluttet, hvilket fører til at det i denne fasen av arbeidet ikke kan slås klart fast dersom det vil oppstå rettslige virkninger eller ikke. Medvirkningen er lagt til rette gjennom informasjonsdager, møter, faglige innspill og en dialoggruppe. Det kan som følge av studien konkluderes med at medvirkningen for kommunene i utvalget har vært mangelfull. På den andre siden kan det slås fast at NVE i arbeidet med nasjonal ramme har lagt opp til en medvirkning som kan anses som hensiktsmessig da arbeidet er omfattende.