Samarbeid og kunnskapsdeling i medieklyngen

Abstract

Denne masterutredningen studerer samarbeid og kunnskapsdeling som følge av at bedrifter organiserer seg i næringsklynger. Formålet med studiet er å gi innsikt og belyse hvordan bedrifter tilpasser seg raskt endrede omgivelser gjennom å organisere seg i næringsklynger, og dra nytte av fordelene som kan komme ved en slik organisering. I vår studie har vi tatt utgangspunkt i medieklyngen i Bergen. Vi ønsket også å belyse om den nylige samlokaliseringen, for en del av medieklyngens medlemmer, har noen fordeler. Hovedsakelig om det var noen forskjeller mellom dem, og hva de som ikke er lokalisert i samme bygg eventuelt gikk glipp av. For å besvare forskningsspørsmålet valgte vi en kvalitativ metode. I hovedsak brukte vi semistrukturerte intervjuer hvor vi totalt intervjuet 14 respondenter innenfor ulike bedriftskategorier og størrelse. Analysen av intervjuene ble basert på Flicks tematiske koding. Diskusjonskapittelet vårt er basert på funn fra en induktiv analyse, men har også en mer deduktiv tilnærming da vi diskuterer innsamlet data i lys av relevant teori og tidligere forskning. Resultatene av studien viser at det er samarbeid i klyngen av ulik karakter. Samarbeidene kan ses på en skala fra små, uformelle samarbeid nederst på skalaen, til store, mer kommersielle og formelle samarbeid øverst på skalaen. Et av hovedfunnene var at det ikke var så mange samarbeid som det kunne se ut som utad. Dette kunne forklares med at samlokaliseringen er forholdsvis ny, at alle ikke er like rigget for samarbeid og at en del medlemmene er relativt nye i klyngen. Et annet hovedfunn er at både de uformelle og formelle arenaene for kunnskapsdeling er viktige. Samlokaliseringen av store deler av medieklyngen kan ha spilt en rolle når det kommer til det spontane og uformelle som kan oppstå på arenaene. Det er tydelig at bygget skaper en fellesskapsfølelse og er viktig for klyngen.