Et kroppsestetisk perspektiv på barnehagelærerstudenters sirkusprosjekt – om danningsmøter med leken, barnet og seg selv.

Abstract

Artikkelen tematiserer et sirkusprosjekt som barnehagelærerstudenter gjennomførte ved en høgskole våren 2016, knyttet til kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring (BULL). I løpet av en 3-ukers periode arbeidet studentene gruppevis og tverrfaglig med tema sirkus. Faglærere fra fysisk fostring, pedagogikk og drama deltok med praktisk og teoretisk undervisning og veiledning. Arbeidet fokuserte på studentenes læringsprosesser, og ledet frem mot en sirkusforestilling som ble presentert for barnehagebarn. Studentene gjennomførte også én dag med barnehagebarna på høgskolen hvor de la til rette for ulike sirkus-øvelser med dem. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse og et gruppebasert refleksjonsnotat med studentene som deltok, som utgjør artikkelens empirigrunnlag. Med teoretisk støtte i Gadamer, Huizinga og Csikszentmihalyi, fokuserer teksten på hvordan studentene kroppsestetisk forholdt seg til, og gikk opp i, sirkusleken med sine medstudenter og barna. Studien viser at mange av studentene ble utfordret kroppslig og ble mer bevisste og trygge på seg selv i rollen som lekende kroppsaktører i møte med barna.

This article reports on an interdisciplinary circus project that student kindergarten teachers carried out at a college in the spring of 2016, in relation to the subject area Children’s development, play and learning. For three weeks, the students worked with the theme circus play, both theoretically and practically, and lecturers in physical education, didactics and drama participated. The project focused on the learning process and the circus performance that was performed for children. The empirical basis for the article was individual questionnaires that the project participants completed, and group reflection documents. Drawing upon Huizinga’s concept of play and Gadamer’s play theory, the article focuses on how the students’ body esthetics related to, and became engaged in, the circus play with their fellow students and the children. The study clearly indicates that, through the project, the students became more secure in their role as playing body actors in their encounter with children.