Barnehage med fleksible arealer, - Også et hybrid bygg!

Abstract

Tema i denne undersøkelsen er styrers forståelse av de muligheter personalet har for en fleksibel organisering i et fleksibelt barnehagebygg. Studiens hensikt er å se på forholdet mellom arkitektur og pedagogikk. Dette fordi barnehagebygget danner en viktig ramme for barnehagens pedagogiske praksis. Undersøkelsen retter seg mot styrer i fire barnehager som leder en barnehagen bygget etter prinsippet for fleksible barnehagebygg. Barnehagen er en utdanningsinstitusjon og pedagogene har en rolle i å utvikle den pedagogiske praksis gjennom organisering i bygget. Jeg har brukt aktørnettverksteori i tilnærming til undersøkelsen og datamaterialet. Dette fordi denne teorien er egnet for å belyse relasjon mellom bygg og mennesker. Undersøkelsen er en case- studie og er gjennomført i fire barnehager i en kommune i Norge. Studien er basert på intervju med fire styrere som alle har erfaring fra ulike barnehager. Funnene i undersøkelsen viser at styrerne har stor forståelse for egne muligheter for å organisere barnehagen i tråd med rammeplan og den enkelte barnehage sine egne lokale prioriteringer. Et bygg med fleksible arealer oppfattes å ha ulike rom som er egnet for å organisere barn og ansatte i faste grupper med faste voksne. I valg av organisering har styrerne stort fokus på relasjon mellom barn og voksne spesielt rettet mot de små barna. Styrerne har en ulik definisjon av barnehagen og tre begreper benyttes for å beskrive dette. Det er basebarnehage, fleksibel barnehage og hybrid barnehage. Dette kan gjenspeil mulighetene i byggets intensjon om fleksibilitet. Informantene oppfatter alle at en organisering av en fleksibel barnehage krever mye organisering og struktur.