| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien var å undersøke forholdet mellom grad av fysisk aktivitet og depressive symptomer blant studenter på Høgskolen på Vestlandet avdeling Sogndal. I tillegg rettet vi fokus mot to variabler vi fant av interesse: kjønnsforskjeller og deltakelse i idrettslag mot trening på egenhånd. Metoden som ble benyttet for å svare på problemstillingen var kvantitativ metode i form av spørreundersøkelse med allerede ferdigstilte og validerte spørsmål. Utvalget besto av 118 studenter på høgskolen, men etter ekskluderingskriteriene endte vi med totalt 103 respondenter (60% kvinner og 40% menn). Spørreskjemaet ble utdelt på papirform og datamaterialet ble analysert i Excel (2016) ved å utføre regresjonsanalyse, korrelasjonsutregninger, samt ensidig og tosidig t-test. Resultatene viste en svak negativ korrelasjon mellom gjennomsnitt av depressive symptomer og grad av fysisk aktivitet, men denne korrelasjonen var ikke signifikant (R= -0,15). Grad av fysisk aktivitet forklarer 2,4% av de depressive symptomene (R2= 0,024). De som møtte anbefalingene for fysisk aktivitet hadde færre depressive symptomer, men det var ikke statistisk signifikant. Fysisk aktivitet sett i forhold til kjønn viste at menn scorer høyere på grad av fysisk aktivitet (6,65/9,5) i forhold til kvinnene (5,98/9,5). På gjennomsnitt av depressive symptomer scorere menn lavere (1,7) og kvinner litt høyere (2,0). Det var ingen signifikante funn mellom gjennomsnitt av depressive symptomer sett i forhold til trening på egenhånd (R=-0,17) eller deltakelse i idrettslag (R=-0,16).
Konklusjonen var at grad av fysisk aktivitet ikke var utslagsgivende sett i forhold til rapporterte depressive symptomer. Det å oppfylle anbefalingene for fysisk aktivitet ga færre depressive symptomer, men forskjellen var ikke signifikant. Kvinner var mindre aktive og scoret høyere på depressive symptom i forhold til menn. Trening i idrettslag eller på egenhånd hadde ikke betydning for depressive symptomer. | nb_NO |
