”Kanskje du kan gjøre en forskjell” Frivilligturisme og utvikling

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg et fenomen som blir stadig mer utbredt blant vestlige ungdommer, nemlig fenomenet frivilligturisme. Studien har en kvalitativ tilnærming, basert på intervjuer med til sammen elleve mennesker fra Norge. Respondentene er tilknyttet frivilligturisme som ansatt i en organisasjon som tilrettelegger for frivillig arbeid, tidligere frivillige på barnehjem, barnehage eller skole, eller begge deler. Både tidligere forskning og ulike teoretiske tilnærminger ligger til grunn for drøftingen av datamaterialet. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende hovedproblemstilling: På hvilken måte mener ansatte og tidligere frivilligturister at frivilligturisme skaper utvikling i land i Sør? Gjennom intervjuene med mine respondenter ble også tre underproblemstillinger inkludert, nemlig på hvilken måte preger deres forståelse av ”oss” og ”de andre” synet på utvikling? Hvordan beskriver respondentene fattigdom og forskjeller? Og, hvordan ser de ansatte og frivillige på sin egen rolle? Respondentene beskriver utvikling som en positiv progresjon, og at de som enkeltindivider gjennom frivilligturisme kan bidra til å gjøre en liten forskjell for andre mennesker. Deres bakgrunn som vestlig, med privilegiene dette medfører av kulturell og økonomisk kapital, gir de frivillige mulighet til være en ekstraressurs på barnehjem, barnehager og skoler. Det sterke fokuset på enkeltindividet og dens muligheter til å skape utvikling, viser hvordan nyliberalismens fokus på individualisering kontra kollektivisme sitter dypt i frivilligturismen. Denne studien viser også hvordan moderniseringsskolen sine utviklingsideer preger respondentenes forståelse av utvikling, der ”de andre” blant annet blir beskrevet som tilbakeliggende og hjelpetrengende, med behov for ekstra hjelp og veiledning. Frivilligturisme er et nytt og stadig voksende fenomen der den enkelte får mulighet til å utvikle seg selv og være en ekstraressurs i et lokalsamfunn i Sør.

This master’s thesis addresses a phenomenon that is becoming increasingly common among Western youths, namely the phenomenon of volunteer tourism. The study has a qualitative approach, based on interviews with eleven people from Norway. Respondents are attached to voluntary tourism as employed by organizations that facilitates voluntary work, former volunteers at orphanages, kindergartens or schools, or both. Both previous research and different theoretical approaches form the basis for the discussion of the data material. The study is based on the following main research question: In what way do employees and former volunteer tourists believe that voluntary tourism creates rural development in the South? Through the interviews with my respondents, three subordinated research questions were also included, namely in what way does their understanding of "us" and "the others" affect their view of development? How do the respondents describe poverty and differences? And, how do employees and volunteers view their own role? Respondents describe development as a positive progression, and that as individuals through volunteer tourism, they can make a small difference for other people. Their background as western, with the privileges this entails of cultural and economic capital, allows volunteers to be an additional resource at orphanages, kindergartens and schools. The strong focus on the individual and its opportunities to create development shows how neo-liberalism's focus on individualization versus collectivism is deep in volunteer tourism. This study also shows how the developmental ideas of the modernization school characterize respondents' understanding of development. "The others", among other things, are described as backward and reliefseeking, with the need for extra help and guidance. Volunteer tourism is a new and evergrowing phenomenon where individuals find the chance for personal development and to be a resource in a local community in the South.