Lyrikklesingens danningspotensial

Abstract

Denne avhandlingen er en pedagogisk-filosofisk utforskning av lyrikksjangeren og lyrikklesingens danningspotensial i norskfaget. Avhandlingens problemstilling er: Hvordan kan lyrikk som estetisk uttrykksform være en del av det moderne norskfagets danningsoppdrag? Utgangspunktet for avhandlingen er et ønske om bedre forståelse av lyrikksjangerens vesen og særtrekk, samt et ønske om å finne gode argumenter for hvorfor lyrikklesing i norskfaget er viktig, med utgangspunkt i lyrikkens egenverdi og ikke i instrumentelle legitimeringer som leseferdighetsutvikling eller kunnskap om litterære virkemidler. Avhandlingen hviler på en oppfatning av at lesing av lyrikk kan gi estetiske opplevelser og erfaringer som spiller en viktig rolle for elevenes helhetlige danning, og dermed også norskfagets danningsoppdrag. Danning blir betraktet som noe mer eller noe annet enn utdanning og nytte. Problemstillingen blir forsøkt besvart gjennom en klargjøring og drøfting av lyrikksjangerens særtrekk, hva som ligger i norskfagets danningsoppdrag, hvilken betydning estetiske opplevelser og erfaringer kan ha for danningen, og hvilke tilnærminger man kan ha til lyrikk. Avhandlingens teoretiske grunnlag bygger på lyrikk- og litteraturteori, litteraturdidaktikk, kunstfilosofi, estetisk og pedagogisk filosofi, og utdanningspolitiske dokumenter. Gjennom en hermeneutisk tilnærming og en form for dokumentanalyse, vil avhandlingen undersøke, tolke og drøfte hva kildematerialet sier om avhandlingens ulike deler, som retter seg mot den overordnede problemstillingen. Innenfor skolepolitiske diskurser ser det estetiske ut til å først og fremst til å bli betraktet som middel for andre mål, eller dreie seg om elevenes egen produksjon og skapende aktiviteter. Estetiske møter, opplevelser og erfaringer ser ut til å mangle legitimitet, og danningspotensialet til estetiske litterære uttrykk som lyrikk, blir ikke utnyttet. Det gis ikke et entydig og konkret svar på problemstillingen, men det argumenteres for at estetiske opplevelser og erfaringer gjennom lesing av lyrikk kan bidra til at elevene danning blir mer kompleks og helhetlig. Avhandlingen forsøker med dette å gi en legitimering av lyrikk som en estetisk uttrykksform, og en begrunnelse for hvorfor lyrikklesing skal være en del av litteraturundervisningen i skolens norskfag. Avhandlingen kan sees i sammenheng med en stadig pågående diskusjon omkring spørsmål om skolens danningsoppdrag, estetikkens betydning for læring og utvikling, og skjønnlitteraturens stilling i norskfaget. Å forsøke å legitimere lyrikkens plass i norskfaget kan sees på som en videreføring av en mer overordnet klargjøring og reflektering rundt estetikken i skolen og norskfagets estetiske og litterære dimensjon. Dermed ligger det mer eller mindre implisitt i avhandlingen også en kritikk av en skolepraksis som styres av en instrumentell og målstyrt pedagogikk, og som i for liten grad rommer det estetiske.

This thesis is an educational-philosophical exploration of the poetry genre, poetry reading and its Bildung potential in the Norwegian subject. The research question of the thesis is: How can poetry as an aesthetic expression be a part of the Norwegian subject society assignment? The thesis comes from a desire for a better understanding of the essence and characteristics of the poetry genre, and to find good arguments for why poetry reading in the Norwegian subject is important. The thesis rests on the perception that reading poetry can provide aesthetic experiences that play an important role in students overall Bildung, and thus the Norwegian subject society assignment. Bildung refers to the German concept of self-cultivation, and is regarded as something more or wider than education. The research question is attempted answered through a clarification and discussion of the poetry genre’s characteristics, what the Norwegian subject society assignment is, what significance aesthetic experiences can have in the Bildung-process, and which approaches one may have to reading poetry. The theoretical foundation is based on poetry- and literary theory, literature didactic theory, art philosophy, aesthetic philosophy, educational philosophy and school policy documents. With a hermeneutical approach and a type of document analysis, the thesis investigates, interpret and discuss what the theoretical foundation says about the various sub-questions, which together target the main question. The aesthetic expressions and dimensions in the school’s subjects seems to primarily be considered as means to other ends within the school’s political discourses, or revolve around the students' own production and creative activities. Aesthetic encounters and experiences seem to lack legitimacy, and the Bildung potential of aesthetic expression such as poetry, does not seem to be utilized in the education process. There will not be given a clear and concrete answer to the research question, but the thesis will advocate that aesthetic experiences through reading poetry can contribute to make the student’s overall Bildung more complex and comprehensive. The thesis attempts to provide a legitimation of poetry as an aesthetic expression, and arguments to why poetry reading should be a part of the Norwegian subject’s literature teaching. The thesis should be seen in the context of an ongoing discussion about educational issues, such as what the school’s society assignment is, what importance the aesthetic dimension have in conjunction with the student’s learning and development, and what role fiction should 5 have in the Norwegian subject. The attempt to legitimize poems in the Norwegian subject can be viewed as an extension of a more general clarification and reflection around the role the aesthetics play in the education. The thesis can therefore be read as a critique of a school practice that is controlled by instrumental approaches, and which insufficiently accommodates the aesthetic.