| dc.description.abstract | Learning Management Systems (LMS) eller Digitale læringsplattformer som er den foreslåtte norske termen, er webbaserte verktøy som tilrettelegger for læringsaktiviteter og administrasjonen av disse. Utdanningsdirektoratet (2006b) betegner LMS som en viktig katalysator for den digitale kompetansen i grunnopplæringen, noe som gir verktøyet en pedagogisk rolle i grunnskolen. Teori om LMS viser imidlertid at til tross for storsatsingen på teknologien i skolen, benyttes LMS i liten grad, og primært [Skriv her] S i d e | 2 administrativt (Håland, 2007; Hatlevik, Tømte, Skaug & Ottestad, 2011; Kunnskapsdepartementet, 2008). Hva kan forklare dette forholdet? I denne studien ble det undersøkt hvilke faktorer i teori og empiri som kan ha innvirkning på praksisen. Studien var designet som en utredning og hadde et bredt perspektiv som så på læreres undervisningspraksis med LMS i lys av ulike forhold i utdanningsfeltet som kan ha innvirkning på praksisen. Hensikten med denne tilnærmingen var å vise at det kan finnes et mangfold av faktorer som kan hemme eller fremme bruk av digitale læringsplattformer i undervisningen, og at det er først når man tilegner seg kunnskap om dette mangfoldet, at man kan få god forståelse av det som skjer i praksisfeltet. Mer konkret belyser utredningen forhold i teori og empiri om LMS utfra et makro- (styringsmyndighetenes framstilling av LMS), meso- (praksis i grupperinger og fellesskap – statistikk) og mikronivå (praksis på individnivå), og ser på dialogen mellom teori og praksis i relasjon til LMS. Mens makronivået studeres gjennom en litteraturstudie som ser på dialogen mellom skolepolitiske dokumenter om LMS og skolen, ser en spørreundersøkelse i grunnskolen på meso- og mikronivået knyttet til læreres språkbruk om og praksis med LMS. Makronivået studeres i studien særlig i relasjon til språkbruk i pedagogiske styringsdokumenter om LMS. Meso- og mikronivået studeres i relasjon til praksis med og språk om LMS som kan finnes i henholdsvis grupperinger og felleskap (et utvalg av lærere), og individer (respondenter). Studien har følgende problemstilling: Hvilke faktorer kan ha innvirkning på læreres praksis med en digital læringsplattform? Teoretiske funn fra studien viser at en i teori om LMS kan finne ulike forestillinger av hva teknologien er. Det synes dessuten ikke å råde en konsensus om hvorvidt det er selve teknologien (LMS) som kan være pedagogisk, eller om det er måten teknologien benyttes på som kan være det. Mens styringsmyndighetene framstiller LMS som effektive læremidler, og en katalysator for den digitale kompetansen, framstiller teoretikere teknologien som «tomme skall», eller virtuelle klasserom som må fylles med pedagogisk innhold. Dette kan bety at teorifeltet ikke har nådd en felles forståelse av hvorvidt LMS er et pedagogisk verktøy, eller en potensiell arena for læring. Ettersom LMS er et omdiskutert fenomen i teorifeltet, kan muligens selve dissensen om teknologiens art være en faktor som kan være hemmende for praksisen. administrativt (Håland, 2007; Hatlevik, Tømte, Skaug & Ottestad, 2011; Kunnskapsdepartementet, 2008). Hva kan forklare dette forholdet? I denne studien ble det undersøkt hvilke faktorer i teori og empiri som kan ha innvirkning på praksisen. Studien var designet som en utredning og hadde et bredt perspektiv som så på læreres undervisningspraksis med LMS i lys av ulike forhold i utdanningsfeltet som kan ha innvirkning på praksisen. Hensikten med denne tilnærmingen var å vise at det kan finnes et mangfold av faktorer som kan hemme eller fremme bruk av digitale læringsplattformer i undervisningen, og at det er først når man tilegner seg kunnskap om dette mangfoldet, at man kan få god forståelse av det som skjer i praksisfeltet. Mer konkret belyser utredningen forhold i teori og empiri om LMS utfra et makro- (styringsmyndighetenes framstilling av LMS), meso- (praksis i grupperinger og fellesskap – statistikk) og mikronivå (praksis på individnivå), og ser på dialogen mellom teori og praksis i relasjon til LMS. Mens makronivået studeres gjennom en litteraturstudie som ser på dialogen mellom skolepolitiske dokumenter om LMS og skolen, ser en spørreundersøkelse i grunnskolen på meso- og mikronivået knyttet til læreres språkbruk om og praksis med LMS. Makronivået studeres i studien særlig i relasjon til språkbruk i pedagogiske styringsdokumenter om LMS. Meso- og mikronivået studeres i relasjon til praksis med og språk om LMS som kan finnes i henholdsvis grupperinger og felleskap (et utvalg av lærere), og individer (respondenter). Studien har følgende problemstilling: Hvilke faktorer kan ha innvirkning på læreres praksis med en digital læringsplattform? Teoretiske funn fra studien viser at en i teori om LMS kan finne ulike forestillinger av hva teknologien er. Det synes dessuten ikke å råde en konsensus om hvorvidt det er selve teknologien (LMS) som kan være pedagogisk, eller om det er måten teknologien benyttes på som kan være det. Mens styringsmyndighetene framstiller LMS som effektive læremidler, og en katalysator for den digitale kompetansen, framstiller teoretikere teknologien som «tomme skall», eller virtuelle klasserom som må fylles med pedagogisk innhold. Dette kan bety at teorifeltet ikke har nådd en felles forståelse av hvorvidt LMS er et pedagogisk verktøy, eller en potensiell arena for læring. Ettersom LMS er et omdiskutert fenomen i teorifeltet, kan muligens selve dissensen om teknologiens art være en faktor som kan være hemmende for praksisen. | en_GB |
