Talentforståelse og spillerutvikling ved norske og danske toppidrettsgymnaser

Abstract

Undersøkelsen er gjort i forbindelse med masterprogrammet ”Fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø” ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning. Hensikten er todelt. For det første ønsker jeg å undersøke og lære av fire håndballtrenere sin talentforståelse. For det andre ønsker jeg å undersøke og lære hvordan disse fire skolene arbeider med spillerutvikling av mannlige håndballspillere. Den første hovedproblemstillingen, hvordan forstår trenere ved norske og danske toppidrettsgymnaser talent?, tar sikte på å forsøke å belyse undersøkelsens første hensikt. Den andre hovedproblemstillingen, hvordan arbeider norske og danske toppidrettsgymnaser med spillerutvikling av mannlige håndballspillere?, vil forsøke å belyse undersøkelsens andre hensikt. For å få en utvidet forståelse av både talentforståelse og spillerutvikling, har både norske og danske skoler blitt inkludert. Metode Undersøkelsen har utelukkende anvendt en kvalitativ metode. Det er blitt utført fire kvalitative forskningsintervjuer med fire håndballtrenerne. Disse trenerne arbeider ved to toppidrettsgymnaser i Norge og to i Danmark. Alle intervjuene ble utført personlig på skolene i henholdsvis Norge og Danmark. Resultat Resultatene tyder på at de norske trenerne har en nokså lik talentforståelse. Begge de norske trenernes talentforståelse kan se ut til å være tuftet på fysiske og/eller mentale ferdigheter, samt håndball-tekniske og taktiske ferdigheter hos utøverne. Den ene danske treneren var i sin forklaring av sin talentforståelse tydelig på at en utøver gjerne kunne ha gunstige fysiske eller mentale forutsetninger, men at hans talentforståelse i hovedsak handlet om hardt arbeid over tid, samt å være i et riktig miljø. Den andre danske treneren var mest opptatt av miljøet rundt utøveren i sin talentforståelse. Miljøet var det som definerte om en utøver var et talent eller ikke. For å undersøke hvordan spillerutviklingen ble utført ved skolene, slik hovedproblemstilling 2 tar sikte på å belyse, har undersøkelsen forsøkt å belyse sammenhengen mellom skolenes målsettinger, tilrettelegginger, krav, inntak, og samarbeid. Ved de norske skolene kan resultatene tyde på at det er en klar målsetting for skolene å utvikle utøverne til et gitt IV sportslig nivå. Hos de danske skolene varierte målsettingene mellom et klart akademisk fokus og å tilegne utøverne en gitt livsstil. Tilretteleggingene ved de norske skolene syntes å være nokså like, da begge skolene var tydelig opptatt av fysisk trening, samt håndballmessig trening. De norske skolene inkluderte også arbeid med mentale ferdigheter i sine tilrettelegginger. Ved de danske skolene varierte tilretteleggingene mellom å tilby utøverne en hverdag som i størst mulig grad skulle sikre deres doble karriere (skole og idrett), og å gi utøverne nærvær, trygghet og oppmerksomhet, både fra trenerne, men også i form av fasiliteter som fremmer utøvernes utvikling. Kravene ved alle skolene tydet på at de var opptatt av hvordan utøverne strukturerte og planla hverdagen sin. Inntaket av nye utøvere ved de norske skolene tydet på at disse to skolene var opptatt av utøvere med enten fysiske ferdigheter, eller håndball-tekniske og taktiske ferdigheter. Utøvernes motivasjon var også sentralt ved den ene norske skolen. Ved den ene danske skolen kunne det se ut til at de både var opptatt av nåværende, men også fremtidig sportslig potensiale. Også ved denne skolen var utøvernes motivasjon sentralt for inntak. Den siste danske skolen var den som skilte seg mest ut hva inntak angikk. Her var det verken akademiske eller sportslige forutsetninger som lå til grunn for inntak. Denne skolen kunne kun ta inn 1/3 av søkerne, og inntaket ble her gjort ved loddtrekning. Det ble likevel presisert at skolen var opptatt av at nye utøvere viste en ambisiøs holdning og at de var villige til å arbeide hardt. Alle skolene anså samarbeid med utøvernes klubbtrenere som verdifullt. Alle fire skoletrenerne ga uttrykk for at mente at dette samarbeidet fungerte godt. Konklusjon Talentforståelsen til alle trenerne ser ut til å være tuftet på en dynamisk, utviklingsorientert talentforståelse. Trenernes talentforståelse varierte mellom å fokusere på fysiske-, mentale, håndballmessige og miljømessige faktorer. I forhold til spillerutvikling ser det ser ut til at det er en nokså klar sammenheng mellom målsettinger, tilrettelegginger, krav, inntak og samarbeid i forhold til hvordan skolene arbeider med spillerutvikling av mannlige håndballspillere. Det skal i denne forbindelse presiseres at skolene i ulik grad vektlegger ulike målsettinger for spillerutviklingen, noe som også fører til ulikheter i hvordan det praktiske utviklingsarbeidet ved skolene utføres. Det kan derfor argumenteres for at skolene har en ulik tilnærming til spillerutvikling av mannlige håndballspillere.

Introduction This study is done in conjunction with the master program "Physical activity and diet in a school environment", at Bergen University College, Faculty of Education. There is a twofold purpose for this study. The first purpose is to examine and learn from four handball coaches talent understanding. These coaches work at two elite sport-schools in Norway and two in Denmark. The second purpose of this study is to examine and learn how these four elite sportschools are working with player development of male handball players. The first topic question, how do coaches at Norwegian and Danish elite sport-schools understand talent?, aims to analyse the study’s first purpose. The second topic question, how are Norwegian and Danish elite sport-schools working with player development of male handball players?, will attempt to shed light on the study's second purpose. Methods The study has exclusively used a qualitative method. It has been performed four qualitative research interviews with four handball coaches affiliated with the respective schools. All interviews were conducted in person at the schools respectively in Norway and Denmark. Results The results of this study suggest that the Norwegian coaches have a fairly equal talent understanding. Both the Norwegian coaches talent understanding may appear to be based on physical and mental skills, as well as handball technical and tactical skills. One Danish coach was evident that an athlete might well have beneficial physical or mental abilities, but that talent mainly consisted of hard work over time, and to be in a proper environment. The other Danish coach was most concerned about the environment around the athlete in his understanding of talent. The environment was, according to him, crucial in defining an athlete’s talent. To investigate how player development of male handball players was conducted at the schools, the study sought to identify the relationship between the schools' objectives, adaptations, requirements, consumption, and cooperation. At the Norwegian schools the results could indicate that there was a clear objective for schools to develop athletes for a given athletic level. At the Danish schools the objectives varied between a clear academic VI focus and dedicate athletes a given lifestyle. Facilitation by the Norwegian schools was fairly similar. Both schools were clearly concerned with physical exercise, as well as technical- and tactical handball training. The Danish schools facilitation ranged between providing athletes schooling that as far as possible ensures their dual career (school and sports), and to give athletes the presence, confidence and attention. This presence, confidence and attention were tried given both from the coaches, but also in terms of facilities that promoted athletes' development. The schools requirement from their athletes indicated that all schools were concerned about how the athletes structured and planned their daily lives. The intake of new athletes in the Norwegian schools indicated that these two schools were interested in athletes with either physical or mental skills as well as technical- and tactical handball skills. Athletes motivation was also central in one Norwegian school. At one Danish school it could appear that they were both concerned with the current, but also future handball potential. Also at this school the athletes' motivation was central for intake. The last Danish school distinguished most what intake concerned. There were neither academic nor sporting assumptions that formed the basis for admission. This school could only take in 1/3 of their applicants, and intake was here done by the lottery principle. However, it was specified that the school were concerned that new practitioners showed an ambitious attitude and that they were willing to work hard. All schools considered collaboration with athletes club coaches as valuable. It also turned out that the school coaches at all four schools believed that this collaboration worked well. Conclusion All the coaches’ talent understanding seemed to be based on a dynamic, developmentoriented understanding. The coaches’ talent understanding ranged from focusing on physical, mental, handball and environmental factors. It appears that there is a fairly clear correlation between objectives, adaptations, requirements, admission and cooperation in relation to how schools work with player development of male handball players. It should in this regard be noted that the schools in varying degrees emphasize different objectives for player development, which also leads to differences in how the practical development of the players in the schools are performed. It can therefore be argued that schools have a differing approach to player development of male handball players.