«Hagen er verden» - en analyse av hagens funksjon i Tormod Haugens Slottet det Hvite.

Abstract

Denne masteroppgavens prosjekt er på ny å trekke fram en roman av en stor norsk forfatter for barn og unge og samtidig bidra med nye perspektiver på både roman og forfatter. Tormod Haugens forfatterskap strekker seg over fire tiår, han er oversatt til flere språk og anerkjent verden over. Jeg hevder at han var allsidig og eksperimentell i sitt forfatterskap, både med hensyn til gjennomgående motiver i romanene, samt de fasene en kan si at forfatterskapet gjennomgikk. I oppgaven trekkes spesielt to motiver fram som sentrale: det usynlige barnet og det å skrive om voksnes psykiske problemer. Haugens romaner er preget av ulike litterære faser, fra realisme i de første bøkene, til eksperimentering med fantastiske og postmoderne virkemidler. Jeg hevder også at mot slutten av forfatterskapet er det det mer lekne og humoristiske som preger Haugens bøker. Slottet det Hvite ble utgitt i 1980 og er kanskje den av Haugens romaner som med størst intensitet beskriver barndommens sårbarhet. Handlingen er lagt til et slott omgitt av en stor hage. Hovedpersonen Elm bor i slottet sammen med foreldrene, Kongen far og Dronningen mor, og romanen beskriver hans opprør og eksistensielle kamp for å skape sin egen identitet. Jeg mener at hagen rundt slottet, Slottet det Hvite, går fra å være en ramme rundt Elms liv til å bli en del av ham. Mye av handlingen i romanen er lagt til hagen og jeg ser på den som en drivkraft og et sentralt omdreiningspunkt. Elms forbudte vandringer i hagen gir ham rom, tid og mot til å initiere en kamp for frigjøring. Etter hvert blir Elms kamp også kampen til de to søsknene hans, Lyse og Lelia, samt Dronningen mors kamp. Jeg bygger perspektivene mine på både forfatter og roman ved å støtte meg på sentrale skikkelser i det barne- og ungdomslitterære feltet som har forsket på Haugen tidligere, blant annet Maria Nikolajeva, Gunvor Risa og Åsfrid Svensen. Samtidig er det ikke skrevet mye om hagen i romanen før meg og det legitimerer min oppgave som et nytt bidrag til fagfeltet. Perspektivene mine på hagen i romanen underbygges ved å sette hagen inn i en kulturhistorisk, estetisk og religiøs sammenheng. I tillegg ser jeg på hagen i en barne- og ungdomslitterær sammenheng ved å beskrive og analysere hager i andre romaner av Haugen og andre forfattere, blant annet Astrid Lindgren. Jeg beskriver også det jeg ser på som en litterær og intertekstuell samtalepartner for Slottet det Hvite, Den hemmelige hagen, skrevet av Frances H. Burnett og utgitt på engelsk første gang i 1911. Sentralt for oppgaven er synet på hagevandring som danning, inspirert av Aslaug Nyrnes´ forskning (2002), og hagen som et sted som initierer vekst hos protagonisten, både av fysisk art, men aller viktigst på det 73 kognitive og eksistensielle planet. Hagen er et sted der barnet kan være virksomt sammen med jevnaldrende og eksistere på siden av voksenverdenen. Med Roberta Seelinger Trites´ perspektiver på hagen som et sentralt skript i barne- og ungdomslitteraturen (2012) og det jeg kaller hagen som et Leitmotiv i dannelsesromanen, ser jeg på hagen i Slottet det Hvite som et sted for Elms kultivering som menneske og et sted for karaktervekst. Jeg analyserer hagen i forhold til tre perspektiver på eller lesemåter av en skjønnlitterær tekst: allegorien, metaforen og symbolet. Jeg ser på hagevandring som en allegori for danning og mental utvikling hos hovedpersonen Elm. Av sentrale metaforer i romanen har jeg valgt å skrive om det usynlige barnet, et sentralt motiv i flere av Haugens romaner, barnet som plante og vekst, samt rosen som metafor. Til slutt trekker jeg fram sterke, sentrale og bærende symboler i teksten: navnene til de tre søsknene Elm, Lyse og Lelia, samt dyr og fugler, blomster og trær, som alle henger sammen med hagen. Å lese romanen med disse perspektivene til grunn viser at forfatteren har etterlatt oss en hage som er avgjørende for Elms danning og vei inn i framtiden og som hjelper protagonisten i kampen for frigjøring. Den er en arena for det jeg kaller Elms Getsemane-kamp og et sted der både motsetninger og likheter mellom generasjonene kommer til overflaten.

The project of this master thesis is to once again shed light upon a novel by a great Norwegian author of children´s literature and at the same time contribute with some new perspectives on the novel and the author. The literary work of Tormod Haugen stretches over four decades, he is translated into several languages and acknowledged for his writing worldwide. My assertion is that he was both versatile and experimental in his authorship, concerning the themes of his novels, as well as the different phases his literary work went through. In the thesis I claim that two themes are especially central: the invisible child and writing about adults struggling with mental illness. I also claim that his literary work went through different phases, from the realism that characterizes his first novels, and to novels that are more characterized by fantastic or postmodern features. I also claim that towards the very end of his authorship, Haugen is more playful and humoristic in his writing. The White Castle was published in 1980 and is perhaps the novel that with the greatest intensity describes the vulnerability of the childhood years. Its action is placed in a castle surrounded by a big garden. The main character, Elm, lives in this castle together with his parents, father King and mother Queen. The novel describes Elm´s rebellion and his existential fight to establish his own identity. I mean that the garden surrounding the castle, the White Castle, goes from being a frame around Elm´s life to being a part of him. A great part of the action in the novel is placed in the garden and I see the garden as a motive power and a central rotation point. Elm´s forbidden walks in the garden give him space, time and courage to start his fight for liberation. After some time, Elm´s fight turns into representing also the fight of his brother and sister, Lyse and Lelia, as well as the fight of mother Queen. I base my perspectives on the author and the novel at works published by central academics in the field of children´s literature, as for instance Maria Nikolajeva, Gunvor Risa, and Åsfrid Svensen. They have all done research on Tormod Haugen, his authorship and the White Castle. At the same time, there has not been published a lot concerning the garden in the novel. This fact legitimates my thesis as a new contribution to the field. I also build my perspectives on the garden in the novel by seeing the garden in a cultural and historical, aesthetic and religious relation. I analyze the garden in the White Castle by describing its relation to other gardens in the field of children´s literature, in other novels by Tormod Haugen as well as gardens described by other authors, for example Astrid Lindgren. I more thorough describe what I see as a literary and intertextual conversation between the 75 White Castle and the novel the Secret Garden, written by Frances H. Burnett and first published in English in 1911. A central view in the thesis is that walking and wandering in the garden can be seen upon as an expression for formation, inspired by the research of Aslaug Nyrnes (2002), and that the garden is a place that initiates growth in the protagonist, both physical growth, as well as more cognitive and existential growth. The garden is a place where the child can be in activity together with other children and where they can exist parallel to the world dominated by the adults. Based upon the perspectives by Roberta Seelinger Trites´ research on the garden as a crucial script in children´s literature (2012) and my view upon the garden as a Leitmotiv in novels describing formation, I see the garden in the White Castle as a place where Elm can be cultivated as a human being and where his character can grow. I analyze the garden according to three perspectives or ways to read a fictional text: the allegory, the metaphor and the symbol. I see the walks Elm makes in the garden as an allegory for formation and mental development in him. The invisible child, earlier described as a central theme in several novels written by Haugen, the child as vegetation and growth, and the rose are three important metaphors I analyze. In the end I analyze strong, central and main symbols in the text: the names of the three children Elm, Lyse and Lelia, animals and birds, flowers and trees, which all have strong connections to the garden. A reading of the novel based on this analysis and the perspectives presented by me in it shows that the author has left us a garden that is crucial for the formation of Elm and that it can be seen upon as his way into the future. The garden helps the protagonist in his fight for liberation. It is an arena for what I call Elm´s Getsemane fight and a place where both contrasts and similarities between the generations surfaces.