Elevers kommunikasjon i pararbeid: En kvalitativ studie av elevenes muligheter for deltakelse

Abstract

I denne studien har hensikten vært å søke innsikt i elevers kommunikasjon i pararbeid og deres muligheter for deltakelse. For å søke innsikt i dette er det foretatt en kvalitativ studie hvor elever fra to 5. klasser har deltatt. Elevene har arbeidet sammen i par og forsøkt å løse ulike oppgaver i to forskjellige økter. Til sammen ble 4 par filmet og tatt lydopptak av. Ifølge læreplanen skal elever kunne diskutere og argumentere i matematikken og denne studien bidrar med innsikt i aspekter vedrørende elevers kommunikasjon. Skolens læreplan fremhever muntlige ferdigheter som en av de grunnleggende ferdighetene og elevene skal i matematikk kunne snakke om, diskutere med uformelt, men og med presis fagterminologi i matematikk. Kommunikasjon som «virkemiddel» for læring synes problematisk i noen studier og det vil være av interesse å søke innsikt i elevenes pararbeid. Denne studien har ikke som hensikt å skape en integrert teori mellom det individuelle og det sosiale i elevers pararbeid, men å få et nærmere innblikk i noen av de nærliggende aspektene. Til denne studien er det derfor nyttet teori tilknyttet til argumentasjon og koordinering av perspektiver hvor elevene er gitt oppgaver som er definert som åpne og gir muligheter for undersøkelser. Den ene økten er oppgavene rent matematisk, mens økt 2 er det elevene selv som velger hva som skal undersøkes med matematikk. Elevenes argumentasjon er analysert med utgangspunkt i Toulmin (2003) og mulighetene for deltakelse er analysert med utgangspunkt i blant annet Wenger (1998) sine beskrivelser av koordinering av perspektiver Et funn i denne studien viser at hvordan oppgaven er utformet kan ha påvirkning for elevenes muligheter for deltakelse og koordinering av perspektiver. For å gi elevene gode muligheter for læring synes det hensiktsmessig å utforme oppgavene på en slik måte at det gir muligheter for deltakelse. Men det synes i denne studien at det ikke er oppgavekonteksten som er «primærkilden» til om elevenes muligheter for deltakelse er gode eller ikke. Maktperspektivet mellom elevene synes i denne studien til å være det som kan åpne opp eller lukke igjen for elevenes muligheter for deltakelse og med det virke inn på elevenes muligheter for læring.

The intention behind this study has been to seek insight in student-communication in pairwork and their possibilities for participation. To gain this insight I have done a qualitative study, where two classes from the fifth grade participated. The students worked together i pairs and tried to resolve various types of tasks in two different lessons. Video and audio was used to capture the work of 4 pairs. According to the norwegian national curriculum students should discuss and argue in mathematics and this study provides insight in some aspects concerning student communication. The schools curriculum lifts oral skills as one of the basic skills and that the students shall in mathematics be able to talk about and discuss with informal, but also precise mathematical terminology. «Learning-by-talking» seems challenging and it would be of interest to seek insigth in students pair-work. It is not the intention to use this study to create an integrated theory between the individual and the social in students pair-work, but to provide a closer look at some of the adjacent aspects. As a basis for this study I have used theories for argumentation and negotiation of meaning, where students have been working on task that has been defined to be open and gives possibilities for inquieries. For the first lession the tasks is «pure»-mathematics, while the task in the second lessson is for the students to chose what they want to inquire. Student argumentation is analyzed with the perspectives of Toulmin (2003) and negotiation of meaning with, among others, Wenger (1998). One result for this study shows how different types of tasks can affect the students possibilities for participation and negotiation of meaning. To give the students good opportunities for learning it seem appropriate to design tasks in a way that gives possibilities for participation. However, in this study, it seems that the design of the task is not the «main source» for rich possibilities for student participation. The power-perspective between the students is what seems to be «decide» which possibilities there is for participating and therfore also if there is an opportunity to learn.