Implementing Graphic Novels to Affect Visual Literacy in an 8th Grade Classroom

Abstract

Visual literacy has for the past 50 years been an area of research, ever since the term was coined by John Debes (Baylen & D’Alba, 2015, p. xiv), and in the current society, the need for visual literacy skills is only increasing. Research has found that humans can detect and retain visual information after viewing a picture for only 13 milliseconds (Potter, Wyble, Hagmann & McCourt, 2014, p. 274), which is an argument for a further focus on visual literacy in schools. The utilisation of graphic novels is one way to improve visual literacy skills (Rimmereide, 2013, p. 135), and yet classroom teachers seem hesitant to employ graphic books (Thompson, 2007, p. 29). The present thesis explores whether the graphic novel format can be utilised to affect visual literacy in one 8th grade class in Norway. The author procured a sample of two 8th grade classes in Norway, assigning one as the experimental group and one as the control group. Pre- and post-tests were employed to assess the visual literacy level of the pupils in both groups, and the experimental group were the subject of an intervention. The intervention entailed reading of graphic novels, as well as lessons focused on conventions of the graphic novel. The pupils in the experimental group also created their own graphic stories based on panels from pre-existing graphic novels. The present thesis divides visual literacy into two main groups of skills, terming these perceptive and expressive skills. Perceptive visual literacy, the ability to decode visual stimuli, was examined in a quantitative manner, comparing scores on the pre- and post-tests. Expressive visual literacy, the ability to encode visual stimuli, was examined in a qualitative manner, exploring the free forms of expression found in the graphic stories created by some of the pupils in the experimental group. The analysis of the data found a statistically significant increase in the experimental groups’ visual literacy score (t(25) = 3.38, p < 0.01) with a moderate effect size (d = 0.6), while the control group did not have a statistically significant increase (t(25) = 0.92, p > 0.05). When examining the graphic stories created by the pupils in the experimental group, there also seemed to be a relationship between the degree of perceptive visual literacy measured on the tests and the expressive visual literacy the pupils displayed through their work. This thesis concludes that, in the sample procured for this research project, graphic novels can be utilised to affect visual literacy to a moderate degree, and based on a brief analysis there are indications of a relationship between expressive and perceptive visual literacy.

Visuell literacy har de siste 50 årene vært et forskningsområde, helt siden termen først ble ytret av John Debes (Baylen & D’Alba, 2015, p. xiv), og i dagens samfunn øker vårt behov for visuell literacy. Forskning har vist at mennesker kan fange opp og lagre visuell informasjon etter å kun ha sett et bilde i 13 millisekunder (Potter, Wyble, Hagmann & McCourt, 2014, p. 274), noe som er et argument for videre fokus på det visuelle i skolen. Grafiske romaner er et verktøy man kan benytte for å påvirke visuell literacy (Rimmereide, 2013, p. 135), men allikevel er lærere nølende når det kommer til å benytte seg av grafiske bøker (Thompson, 2007, p. 29). Denne masteroppgaven utforsker om formatet grafisk roman kan bli benyttet til å påvirke visuell literacy hos en 8. klasse i Norge. Forskningsprosjektet benyttet seg av et utvalg bestående av to 8. klasser i Norge, hvor en klasse var eksperimentgruppe og en var kontrollgruppe. Preog post-tester ble brukt for å vurdere elevenes nivå av visuell literacy, og eksperimentgruppen deltok i en intervensjon. Intervensjonen bestod i å lese grafiske romaner, i tillegg til undervisningsøkter som fokuserte på den grafiske romanens konvensjoner og hvordan man leser dem. Elevene i eksperimentgruppen laget også sine egne grafiske fortellinger basert på paneler fra grafiske romaner. Denne masteroppgaven deler visuell literacy inn i to ferdighetsgrupper, perseptive og ekspressive ferdigheter. Perseptiv visuell literacy, evnen til å dekode visuelle stimuli, ble vurdert på et kvantitativt grunnlag hvor elevenes nivå på pre- og post-testene ble sammenlignet. Ekspressiv visuell literacy, evnen til å kode visuelle stimuli, ble vurdert på et kvalitativt grunnlag, med fokus på de frie visuelle uttrykkene funnet i de grafiske historiene laget av noen av elevene i eksperimentgruppen. Gjennom dataanalysen ble det funnet en statistisk signifikant økning i eksperimentgruppens visuelle literacy (t(25) = 3.38, p < 0.01) med en moderat effektstørrelse (d = 0.6), mens kontrollgruppen ikke hadde en statistisk signifikant økning (t(25) = 0.92, p > 0.05). Under vurderingen av eksperimentgruppens grafiske historier så det ut til å være et forhold mellom graden av perseptiv visuell literacy, målt på testene, og ekspressiv visuell literacy, vist gjennom elevarbeidet. Denne masteroppgaven konkluderer med at i dette utvalget kan grafiske romaner benyttes til å påvirke visuell literacy i en moderat grad, og basert på en kort analyse er det indikasjoner på et forhold mellom ekspressiv og perseptiv visuell literacy.